Sommerferie på fødeavdelingene

Det koster å opprettholde høy kvalitet. Og glipper det, kan det få katastrofale følger for dem det gjelder.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Nanna Voldner, fagsjef, Den norske jordmorforening og Kirsten Jørgensen, leder Den norske jordmorforening

SOMMEREN kommer, og årets travleste tid for jordmødre er i gang. Fødeavdelingene skal avvikle sommerferie for de ansatte. Danske og svenske jordmødre har tidligere kommet til norske fødeavdelinger og avhjulpet sommeravviklingen, i år svikter de. Det setter mange avdelinger i store vanskeligheter.

Fødetallet stiger om sommeren, mange vil rekke fristen for barnehageopptak når barnet nærmer seg året. I stor-Oslo øker fødetallene for hvert år. På landets største fødeavdeling, Kvinneklinikken på Ullevål, har de tillitsvalgte sendt bekymringsmelding til ledelsen fordi de frykter for kvaliteten på fødetilbudet.

AVVISER FØDENDE KVINNER. I 2013 ble 53 fødende kvinner avvist fra Ullevål, i 2014 var antall fødende som ble avvist 141. Denne trenden vedvarer. De 4 første månedene i år er 43 fødende kvinner avvist fra Ullevål. Det oppleves utrygt å ikke få føde der man har fått plass.

De omkringliggende sykehus melder inn tilsvarende utfordringer som Ullevål. De har kapasitet til å ta sine egne fødekvinner, men ikke alle som blir sendt videre.

Norge er et av verdens tryggeste land å føde i og er kåret til verdens beste land å bli mor i. Vi har en lav keisersnittfrekvens. Barnedødeligheten og mødredødeligheten er lav. Ullevål oppfattes som et attraktivt fødetilbud. Gode resultater kommer ikke av seg selv, det koster å opprettholde høy kvalitet. Det krever oppmerksomhet, kunnskap og nok personale. Og glipper det, kan det få katastrofale følger for dem det gjelder.

FØDSELSOPPLEVELSEN. Det er mange prosedyrer som er innført for at retningslinjer skal følges, og det stilles stadig større krav til fødselshjelpere. Det verste du kan utsette kompetente jordmødre for, er å frata dem muligheten til å gi den tiden og kvaliteten som kreves for å gi mor og barn god hjelp.

Fødselsopplevelse er en subjektiv ikke-målbar faktor, men en viktig indikator for nybakte foreldre på omsorgsnivået. Hos førstegangsfødende har dette en sterk påvirkning om ønsker for neste fødsel. Fødsel nummer to som regel går raskere og lettere enn fødsel nummer en, men å overbevise en som har hatt en traumatisk opplevelse første gang om det, er en kunst som er få forunt.

LEGGER NED SMÅ FØDEENHETER. Problemene ved Ullevål sykehus gjelder for mange fødeavdelinger over hele landet. Mange små fødeenheter har blitt lagt ned de siste årene, og enda flere trues med nedleggelse.

I Storbritannia har de endret sine retningslinjer slik at de anbefaler friske gravide å føde på små fødeenheter eller hjemme. Jordmordrevne fødestuer har vist like gode resultater for mor og barn, til tross for langt færre inngrep under fødselen. Disse retningslinjene er basert på forskning fra blant annet norske jordmødre som har samlet tall fra lavrisikofødsler i Norden de siste ti årene.

I Norge gjør vi nå det stikk motsatte av britiske anbefalinger. Vi legger ned små enheter, skremmer fødende fra å føde hjemme og stuer dem sammen på store fødeavdelinger. Reiseveien blir lenger, følge av jordmor til sykehuset fungerer fortsatt dårlig mange steder i landet, og flere vil sannsynligvis oppleve uplanlagte hjemmefødsler eller transportfødsler.

FULLT PÅ STORE AVDELINGER. Det er åpenbart at når man legger ned små avdelinger blir det fullt på de store avdelingene. Fødsel er ikke en planlagt aktivitet. Man vet omtrent når man skal føde utfra termin, men alt fra 37 til 42 uker er innenfor normale tidsakser, og det er en stor utfordring å planlegge aktivitet og bemanning.

På de store avdelingene kommer i tillegg alle de alvorlige komplikasjonene, alvorlig syke barn, for tidlige fødsler og syke mødre. Og de kommer like gjerne natt til julaften eller 17. mai, som tirsdag formiddag. Med minimumsbemanning på jobb vil alltid de sykeste bli prioritert, mens de som tilsynelatende klarer seg selv må vente.

RETT PÅ JORDMOR. Selv om kvinnen er frisk og forventer en ukomplisert fødsel har hun like stor rett på tilstedeværelse av jordmor og kvalifisert helsehjelp. Fødepopulasjonen er i endring. Kvinnene blir eldre, flere har høyt blodtrykk, er overvektige og utvikler diabetes.Kvinner med alvorlige sykdommer som tidligere ble frarådet å få barn blir nå gravide og trenger tett oppfølging.

Det uforutsigbare og akutte innenfor fødselshjelp gjør at det er vanskelig å måle aktivitetsnivå ut fra antall fødsler. Med nedsatt bemanning og mange nyutdannede jordmødre skaper dette frustrasjon og gjennomtrekk på store avdelinger og arbeidsmiljøet blir sårbart.

HVEM HAR ANSVARET. Jordmødre går ikke hjem når avdelingen «koker» og det er mangel på personale. Noen tilbyr seg å bli igjen, eller arbeidsgiver bruker styringsretten til å beordre. Når dette blir en vane heller enn et unntak, sliter det på personalet. På store institusjoner oppleves det ofte som at ledelsen ikke har nok kunnskap om hva som foregår «på gulvet». Dette er en stor frustrasjon hos mange.

Hvem står ansvarlig hvis en uheldig hendelse oppstår? Har man et personlig ansvar eller er dette systemsvikt satt i system?

Ingen oppgitte interessekonflikter.

Powered by Labrador CMS