MESTRING: Helsefremmende faktorer som mestring, tillit og inkludering bør måles i folkehelseprofilene for kommunene, mener KS. Foto: Colourbox

Vil måle flere helsefremmende faktorer i kommunene

KS etterlyser blant annet enhetlige krav fra staten og forutsigbar finansiering, for å nå folkehelsemålene.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Folkehelseloven som trådte i kraft i 2012, pålegger kommunene å etablere et systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid, og peker særlig på kommunenes ansvar for å utjevne sosiale helseforskjeller.

Flertallet er ikke i mål
Mandag offentliggjorde Riksrevisjonen en rapport som blant annet peker på at flertallet av kommunene ennå ikke er i mål med dette arbeidet.

– Utfordringsbildet er kjent, men folkehelseloven er fortsatt inne i en implementeringsfase, sier Anne Gamme, fagleder i avdeling for helse og velferd i kommunesektorens interesseorganisasjon KS.

– Levekår og sosiale forhold er helt tydelig på vei inn i folkehelsearbeidet. Dette er noe som diskuteres mye i kommunene, i forbindelse med kommuneplaner og økonomiplaner. Mye skjer nå, og mye kommer til å skje frem mot 2016. Dette er et arbeid som tar tid, og som bør evalueres etter 2016.

– Lite kunnskap
Ifølge riksrevisor Per-Kristian Foss, bør statlige myndigheter bidra med tettere oppfølging, særlig overfor kommunene som er kommet kortest. Anne Gamme i KS mener det er flere områder der staten kan bidra for å lette folkehelsearbeidet i kommunene.

Det er for mye bruk av kortsiktige finansieringsløsninger. Det fremmer ikke helhet. Anne Gamme, fagleder i KS

Hun viser blant annet til at Folkehelseinstituttets folkehelseprofiler for fylkene og kommunene inneholder mye informasjon om sykdomsfaktorer og risikofaktorer, men mindre informasjon om helsefremmende og beskyttende faktorer. Gamme mener helsefremmende faktorer i større grad må inkluderes i folkehelseprofilene – for eksempel tillit, sosial tilhørighet, inkludering og mestring.

Hun mener dessuten at den viktigste innsatsen for å utjevne sosiale helseforskjeller skjer gjennom de universelle kommunale tjenestene, for eksempel gjennom skolen eller barnehagen, og at kommunenes gevinst ved folkehelsearbeidet må stå i forhold til innsatsen staten forventer at de legger inn.

– Kortsiktig finansiering
– Hvis kommunene forutsettes å gjøre en stor innsats uten ekstra ressurser, og innenfor dagens ramme, vil det måtte gå på bekostning av andre prioriterte tiltak eller tjenester. Den samlede folkehelseinnsatsen må være bærekraftig, sier hun.

– Hva mer trenger kommunesektoren for å løse problemene Riksrevisjonen peker på?

– Det er for mye bruk av kortsiktige finansieringsløsninger. Det fremmer ikke helhet, og gjør det vanskeligere for kommunene å gå fra prosjekter til varig drift. Vi ønsker oss flerårig finansiering av et folkehelseprogram. I tillegg er ikke alltid de statlige kravene til kommunene samkjørte. Da blir det vanskelig å gjøre prioriteringer ut fra et helhetsperspektiv.

Powered by Labrador CMS