NY RAPPORT: Bare 24 prosent av kommunene har foreløpig utarbeidet oversikt over innbyggernes helsetilstand og faktorer som påvirker denne, viser ny rapport fra Riksrevisjonen. Foto: Riksrevisjonen

Kommuner mangler strategier for folkehelse

Over halvparten av kommunene har ikke drøftet folkehelseutfordringer og har ikke mål og strategier for folkehelsearbeid, viser Riksrevisjonens rapport.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

MÅ BIDRA:– Det er viktig at Helse- og omsorgsdepartementet bidrar til økt kunnskap om hvilke virkemidler og tiltak som er effektive. Foto: Riksrevisjonen

Mandag overleverte Riksrevisjonen til Stortinget Riksrevisjonens undersøkelse av offentlig folkehelsearbeid.
– Kommunene mener det er krevende å få god oversikt over folkehelseutfordringene og hvilke tiltak som virker. Det er viktig å styrke systematikken i arbeidet for å kunne møte de store folkehelseutfordringene. Statlige myndigheter bør bidra med tettere oppfølging og tiltak som kan hjelpe kommunene, særlig rettet mot dem som har kommet kort i arbeidet, uttaler riksrevisor Per-Kristian Foss i en pressemelding fra Riksrevisjonen.
Evaluerer ikke tiltak
Undersøkelsen fra Riksrevisjonen avdekker at:
- Bare 24 prosent av kommunene har foreløpig utarbeidet oversikt over innbyggernes helsetilstand og faktorer som påvirker denne.

- Godt over halvparten av kommunene har ikke drøftet folkehelseutfordringer og angitt mål og strategier for folkehelsearbeidet i sine kommuneplaner.

Statlige myndigheter bør bidra med tettere oppfølging og tiltak som kan hjelpe kommunene. Per-Kristian Foss, riksrevisor

- Hver fjerde kommune har ikke evaluert egne folkehelse-tiltak.
Ifølge rapporten fra Riksrevisjonen har mange kommuner ikke etablert et systematisk samarbeid om folkehelse på tvers av sektorer.
– Ikke bare kommunene, men også staten kan bli bedre på å samordne innsatsen for bedre folkehelse på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer, mener riksrevisoren.
Sosiale forskjeller
Stortinget har pekt på at det er viktig å utjevne helseforskjeller som følger av sosiale ulikheter, og i kapittelet om sosiale ulikheter i den nye folkehelsemeldingen fastslås at «det er betydelige sosiale ulikheter i helse og levevaner i den norske befolkningen».
Nesten halvparten av kommunene mener at at sosiale forskjeller og ulikheter i levekår er blant de største folkehelseutfordringene.
Samtidig ser kommunenes folkehelsetiltak bare i begrenset grad ut til å være innrettet mot dette, skriver Riksrevisjonen.
– For at folkehelsearbeidet skal bidra til å utjevne helseforskjellene, er det viktig at Helse- og omsorgsdepartementet bidrar til økt kunnskap om hvilke virkemidler og tiltak som er effektive, mener Foss.
Lover oppfølging
Helse- og omsorgsminister Bent Høie viser i sitt svar til Riksrevisjonen til at anbefalingene vil bli fulgt opp og at regjeringen blant annet vil styrke kunnskaps-grunnlaget, bistå til implementering av folkehelseloven i kommunene og styrke arbeidet med å forankre folkehelse på tvers av sektorer.
Positive til loven
Ny folkehelselov ble vedtatt i 2011 som en del av samhandlingsreformen. Loven legger opp til at folkehelsearbeidet skal være systematisk og kunnskapsbasert, og gir kommunene plikt til å iverksette nødvendige tiltak for å bedre folkehelsen.
Riksrevisjonens undersøkelse viser at kommunene er positive til folkehelseloven, og ni av ti mener den har ført til økt satsing på folkehelse lokalt.
Utviklingsarbeid igangsettes
I mars la regjeringen frem en ny folkehelsemelding. «Regjeringen mener det er behov for å sikre nødvendige ressurser og kompetanse til folkehelsearbeidet i kommunene», heter det i Stortingsmeldingen.
Her viser regjeringen til at det skal settes i gang et utviklingsarbeid i samarbeid med kommunesektoren med sikte på å etablere et program for folkehelsearbeid i kommunene og at regjeringen vil legge til rette slik at kommunene får best mulig forutsetninger for å ivareta ansvaret for innbyggernes helse.»

Powered by Labrador CMS