Medvind for de små

Foran stortingsvalget sa Bent Høie at han ville legge frem en detaljert plan over hvor sykehusene skulle ligge og så legge ned de regionale helseforetakene (RHF-ene). Nå skal planen inneholde «overordnede prinsipper». Så skal planen få virke og få «satt seg». Nedleggelsen av RHF-ene er skjøvet ut i det blå.
De to partiene har mye rett i sine vurderinger. Nå lever nok Høie greit med kritikk av hvordan spesialisthelsetjenesten skal utvikle seg de kommende årene. For det å lage en plan for «overordnede prinsipper», inneholder i seg selv mer enn nok av sprengkraft. I oktober legger helseministeren frem Nasjonal helse- og sykehusplan. Møre og Romsdal-saken viste hvilket spetakkel vi har i vente.
STADIG flere er kritiske til samlingen av akuttkirurgi på store sykehus. I en Dagens Medisin-blogg (26. mai) tar OUS-tillitsvalgt Christian Grimsgaard utgangspunkt i rapporten «Faglige konsekvenser av alternativer for sykehusstruktur». Ifølge Grimsgaard er den «altfor unyansert, overfladisk og svakt underbygget» til å besvare det vanskelige spørsmålet om hva som er den beste sykehusstrukturen i vårt langstrakte land. Små sykehus har mange fordeler, påpeker han.
NTNU-professor Jon Magnussen representerer et annet miljø, men er inne på noe av det samme i en bredt anlagt artikkel om sykehusstruktur i Morgenbladet (nr. 22): «I Norge har vi vært veldig opptatt av at sykehus ikke skal være for små. Vi er ikke like flinke til å diskutere om de blir for store».
FØRSTEAMANUENSIS Hans Olav Mellberg ved UiO resonnerer på samme måte i en kommentarartikkel i denne utgaven av Dagens Medisin (se side 32–33). Argumentene som «gjør det bra å være stor, er det lett å få øye på.  Fordelene med å være liten, er ofte vanskeligere å forklare, får mindre oppmerksomhet, og blir derfor tillagt for liten vekt i beslutningene», skriver Mellberg.
Med dette i bakhodet: Hvilke andre organiseringsformer kunne vært aktuelle for sykehusene våre og aktualisert i rapporten om sykehusstruktur? Da tenker jeg ikke på forslagene til dem som har en lokaliseringsagenda bak sin argumentasjon, men personer som er opptatt av bedre kvalitet på diagnostisering og behandling. Er det noen utredningsgruppen har utelatt – bevisst eller ubevisst?
SYKEHUSORGANISERING er krevende. Det som fungerer godt ett sted i landet, kan være lite hensiktsmessig andre steder. Vi trenger likevel samling av kompetanse og større fagmiljøer for visse former for diagnostisering og behandling. Ikke alle sykehus skal drive med alt.
På den annen side: Store enheter kan fort bety flere lag av ledere, mer byråkrati, ineffektiv drift og dårligere behandling. Spørsmålet er bare hva som bør sentraliseres, og hva som best gir bedre kvalitet med mindre enheter?
BENT HØIE viser til at utviklingen av medisinen tilsier en sentralisering av kirurgien. Han argumenterer faglig for det som foreløpig er hans prefererte syn – «en tredje vei». Men helseministeren har også – og det er jo selvsagt – en politisk agenda. Regjeringens mål er å skape et mer robust Kommune-Norge, og en helsetjeneste med større og mer robuste sykehus. Dette arbeider både helseministeren og kommunalministeren for – som en del av regjeringens politiske plattform.
Derfor vil det ikke alltid være like opplagt om en helseminister har på seg en politisk eller faglig hatt. Høie trenger sterke faglige kort for å vinne legenes tillit. Slik sett hadde det vært gunstig om rapporten «Faglige konsekvenser av alternativer for sykehusstruktur», hadde blitt mottatt på en annen måte enn som et bestillingsverk.