Forskere ut mot helseministeren

Det er fire forskere ved Seksjon for pasientsikkerhet og kvalitet som reagerer på helseminister Bent Høies avgjørelse om at Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten deles i to - og flyttes til henholdsvis Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet.
De mener forskningen ikke lenger vil fremstå som uavhengig når de underlegges Helsedirektoratet.
«Har ikke sett terrenget»
I en kronikk skriver de at Kunnskapssenteret legges ned «i all stillhet», og beskriver at konsekvensene for arbeidet med blant annet kvalitetsindikatorer og pasient- og brukererfaringer blir store som følge av flyttingen.
Til Dagens Medisin sier seniorforsker Unni Krogstad og kollegene at de mener man her har «tegnet kartet uten å se på terrenget først»:
– Dette handler om å ha tydelige roller; om hvilken hatt man har på: Helsedirektoratet er iverksetter av helsepolitikken, og kan ikke også være den som evaluerer resultatene, sier Krogstad.
– Uavhengighet viktig
– Frem til nå har vi blitt tatt godt imot ute i tjenestene, og vært en «ufarlig lillebror», noe som gjør det lett for oss å ha en åpen dialog. Men hva blir vi oppfattet som – når vi etter flyttingen over nyttår skal ut til sykehusene og presentere resultatene? Er det noen som har tenkt igjennom dette, spør seniorforsker Ingeborg Strømseng Sjetne.
– Hvordan mener dere at flyttingen «truer pasientstemmen»?
– Metodene vi bruker, er av høy kvalitet – og uavhengighet er svært viktig fordi det er mange interessegrupper: Hvis man skal si noe om kvalitet i helsetjenesten, må vi ha det forskningsmessige på det tørre og ikke kunne mistenkes for å løpe noens ærend, for eksempel myndighetenes, profesjonenes, foretakenes eller kommunenes.
– Det betyr også at metodeutvikling og datainnhenting er kritisk viktig, sier hun.
– Dette er kjernen i den uavhengige forskningen, mener de fire forskerne.
Bukken og havresekken
Forskerne presiserer at de ser at direktoratet trenger forskerkompetanse, blant annet for å vurdere forskning, og for å velge den ut for å få det beste grunnlaget til å få til gode retningslinjer:
– Problemet er at direktoratet ikke kan være den som samler inn denne typen data om kvalitet fordi de er medansvarlig part i dette. Det blir litt som bukken passer havresekken.
– Vil noen si at dere nå skyver pasienten foran dere for å bevare egne jobber?

– Helt sikkert, svarer Sjetne.
Lojalitet
– Det er mange typer lojalitet i dette. Vi er selvsagt lojale til avdelingen, seksjonen og til Kunnskapssenteret. Men forskere er også lojale mot faget og fagfeltet, sier seniorforsker Hilde Hestad Iversen.
Hennes kollega, seniorforsker Andrew Garratt, viser til at avdelingen har høyt kvalifiserte forskere. Seksjonen for brukeropplevd kvalitet har etablert en tradisjon og har «finslipte metoder».
– Hvem som er avsender på et brev i en undersøkelse, kan påvirke svaret fra pasientene. Sender man for eksempel ut et spørreskjema fra et sykehus, får man annerledes svar enn om det kommer fra en annen avsender, sier Garratt.
En lukket prosess?
De fire reagerer også på selve prosessen:
– Ett hovedargument for flyttingen er rolleavklaring, men HOD ser tilsynelatende ikke at den planlagte organiseringen har uheldige konsekvenser. Nemlig at Helsedirektoratet nå overtar forskningsaktiviteter som de altså ikke skulle ha. Dette henger ikke på greip, sier Krogstad, som for øvrig sier at hele prosessen ser ut til å ha foregått i lukkede rom.
Les kronikken: Hvorfor svekke pasientstemmen, Bent Høie?

Bent Høie: – FHI og Hdir kan selv vurdere oppgavefordelingen

Helseminister Bent Høie (H) sier han er opptatt av å lytte til fagmiljøene.

– Jeg vil lytte til innspill. Kunnskapssenteret ivaretar oppgaver som er viktig for å bygge pasientens helsetjeneste. Disse oppgavene skal videreføres i den nye organisasjonsmodellen. Derfor vil jeg gi Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet i oppgave å vurdere om det er behov for å justere oppgavefordelingen, sier statsråden til Dagens Medisin.
Faglig styrke
– Målet med å samle miljøet for måling, kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet i Helsedirektoratet, er å styrke direktoratets faglige rolle i arbeidet med kvalitet og pasientsikkerhet i helsetjenesten. Vi må være sikre på at organisasjonsendringen bidrar til dette, fastslår Bent Høie.
Han poengterer at Helsedirektoratet har et lovpålagt ansvar for å utvikle, formidle og videreutvikle nasjonale kvalitetsindikatorer som hjelpemiddel for ledelse og kvalitetsforbedring, og som grunnlag for at pasienter kan ivareta sine rettigheter.
– Pasienterfaringsundersøkelser er en viktig del av det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet.