Leger utsetter praten om alkohol

Forsker Torgeir Gilje Lid har undersøkt hva som er barrierer for at fastlegen skal snakke om alkohol med sine pasienter. Den kvalitative studien er publisert i Scandinavian Journal of Public Health.

Det at alkoholbruk både er normalt og skambelagt, viste seg å være en hovedutfordring for fastlegene som deltok.

– Alkohol er så normalt at det kan være lett å glemme å ta det opp. Samtidig er det mye skam forbundet med å ha et alkoholmisbruk, sier Gilje Lid, ansatt ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin (IGS) ved UiB.

Bør være på forskudd
Det er en risiko for at legen utsetter å ta opp alkoholbruk så lenge det ikke virker som om pasienten har utviklet et alkoholproblem.

– Men legen bør være på forskudd. Dersom pasienten er i en vanskelig jobbsituasjon eller har problemer på hjemmebane kan alkoholinntaket utvikle seg til et problem. Alkohol er også relevant for medisinbruk og ved mange helseproblemer. Det er i slike tilfeller legen bør snakke om alkohol, sier han.

Sårbar situasjon
Det kan være vanskelig å spørre en pasient som er i en sårbar situasjon.

– Men det er viktig. Samtidig bør legen kunne legge det vekk hvis pasienten avviser at det er et problem. Det kan likevel hende at legen har sådd et frø, og kanskje tenker pasienten annerledes om hvilke strategier han skal bruke for å løse problemene sine, sier Lid.

Høy terskel
Legene i studien var enige i tankegangen, men terskelen for å snakke om alkohol var likevel for høy.

– De venter ofte til de ser tegn på alkoholmisbruk. Da er skammen større, det er vanskeligere å prate om det, i tillegg til at det selvsagt er vanskeligere å hjelpe pasienten ut av det, sier Lid.

Pragmatisk tilnærming
Lid har i tidligere studier undersøkt i hvilke situasjoner allmennlegen tar opp alkohol med pasientene sine.

– Det vanligste er at de spør om alkohol i forbindelse med et helseproblem eller dersom de er bekymret for alkoholforbruket. De spør også om alkohol ved enkelte rutinepregede konsultasjoner, sier han.

En slik tilnærming kalles "pragmatisk case finding". Myndighetene oppfordrer fastlegene til å drive med en generell kartlegging av alkoholforbruket til pasientene sine, men det har vært svært vanskelig å innføre dette som en rutine, ifølge Lid.

Tidsbruk
En annen begrensning for å snakke om alkohol med pasientene, var tid.

– Legene kan være forsinket, og lar samtalen vente. Men de framholdt at de kunne sette av mer tid neste gang. Som fastlege får man ofte nye sjanser, sier Lid.

Studien undersøkte også om fastlegen brukte kollegene sine som diskusjonspartner når de var i tvil om hva de skulle gjøre med en pasient.

– Det gjorde de i stor grad, men hvis det gjaldt en virkelig vanskelig situasjon, gjorde de det i liten grad. Dette er interessant, og når man blir oppmerksom på det, er det mulig å gjøre noe med det, sier han.

Ikke glem å spørre
Lid mener pragmatisk case finding, der legen spør om alkoholbruk når det er klinisk relevant og ved enkelte rutinepregede konsultasjoner, er en bedre strategi enn generell screening.

– Utfordringen er å huske på at alkohol kan være relevant ved svært mange helseproblemer, noen ganger som mulig årsak og andre ganger som kompliserende faktor, sier Lid, som har stipendmidler fra Allmennmedisinsk forskningsfond, og er tilknyttet Uni Helse og Helse Vest.