Vil ha betalt for apotektjenester

Denne våren legger helseminister Bent Høie frem en ny legemiddelmelding for Stortinget. I denne forbindelsen etterspør Apotekforeningen en ny finansieringsmodell for apotekenes håndtering av reseptbelagte legemidler.
– Det slår oss som feil at finansieringen er bygget opp rundt prisen på legemidlene. Avansen er betalingen vi får for jobben vi gjør. Men denne jobben er lite avhengig av hva legemiddelet koster: Det er akkurat like mye jobb med en pakning til 10.000 kroner som med en pakning til 100 kroner, sier næringspolitisk direktør Oddbjørn Tysnes i Apotekforeningen.
Tjener mer på dyr medisin
I dag får apotekene en avanse som er basert på en prosentandel av innkjøpsprisen, som fastsettes av Legemiddelverket. Dermed er fortjenesten større for dyre legemidler enn for billige. Apotekforeningen ønsker seg to store endringer ved denne modellen:
 For det første at den prosentvise avansen reduseres kraftig.
 For det andre at resten av dagens avanse gjøres om til et fast beløp for tjenesten apotekene utfører idet de ekspederer resepten – uavhengig av prisen på legemiddelet.
– En veldig liten del av avansen dekker logistikk og distribusjon. Dette må fortsatt være koblet til produktet. Resten er betaling for jobben vi gjør – det vil blant annet si å kvalitetssikre reseptene, ha kontakt med legen, snakke med kunden og gi råd og veiledning, sier Tysnes.
– Hvilke konsekvenser får en slik modell for de offentlige helsebudsjettene?
– Her er systemet og nivået to adskilte diskusjoner: Vi ønsker at det innføres et system der det settes en fast sats for tjenesten vi utfører. Så er det et annet spørsmål om hvilket nivå denne satsen skal legges på. Man kan se for seg at den legges på et nivå som innebærer at den totale omsetningen for apotekene blir den samme som i dag.
Flere oppgaver
Med et system der apotekene får betalt for tjenestene de tilbyr, blir det ifølge Apotekforeningen lettere å innføre tilleggstjenester. Som et eksempel på hva slike tjenester kan inneholde, peker Tysnes på pilotprosjektet Medisinstart, som ble startet opp i fjor høst.
Dette prosjektet går ut på at kronikere som bruker legemidler mot hjerte- og karsykdommer, tilbys oppfølgingssamtaler med farmasøyt, hvor hensikten er å sikre at flest mulig bruker legemidlene riktig.
– Er den foreslåtte finansieringsmodellen en forutsetning for å innføre slike tilleggstjenester?
– Teoretisk sett er det mulig å innføre tilleggstjenester med dagens avansemodell, men systemene vil henge mye dårligere sammen. Hvis vi i utgangspunktet får betalt for å utføre tjenester overfor pasientene, vil overgangen til å innføre nye tjenester, være lettere, sier Tysnes.
I begrunnelsen for Apotekforeningens forslag heter det dessuten at en modell som er basert på tjenesteprising, vil gjøre det lettere for helsemyndighetene å prioritere pasientgrupper, for eksempel ved å betale apotekene for å utføre tilleggstjenester overfor pasientene som har størst problemer med feil legemiddelbruk.
– Risikerer dere å bevege dere inn på legens ansvarsområde hvis apotekene får flere oppgaver tilknyttet pasientens legemiddelbruk?
– Den store oppgaven vår er å sørge for at pasienten bruker legemiddelet slik legen har sagt at det skal brukes. Vi kan ikke se at det ligger noen konflikt i det, sier Tysnes.
Legges frem i mai
Apotekforeningen har presentert sine foreslåtte endringer for Stortinget og regjeringen, med ambisjoner om at grunnprinsippene i den foreslåtte modellen blir en del av den kommende legemiddelmeldingen. Derunder forventer foreningen at regjeringen forplikter seg til prinsippet om tjenesteprising.
Helseministeren planlegger, ifølge Helse- og omsorgsdepartementet, å legge frem legemiddelmeldingen innen utgangen av mai.