Myndighetene tar ikke ansvar

Amund Gulsvik, professor emeritus i Bergen
Anders Østrem, fastlege i Oslo
Olav Kåre Refvem, spesialist lungesykdommer og indremedisin, Nittedal
Alle er medlemmer av Nasjonalt Kolsråd, LHL
NASJONAL FAGLIG retningslinje for kronisk obstruktiv lungesykdom (kols) i 2012 er én av hundre retningslinjer som Helsedirektoratet initierte og etablerte arbeidsgrupper for. Direktoratet utarbeidet egen veileder for retningslinjer, men denne er ikke anvendt for kols.
Helsedirektoratet skal følge opp departementets strategi for kroniske «ikke-smittsomme sykdommer». Strategien anfører gode retningslinjer for kols, men disse er ikke implementert. Vi spør oss derfor om myndighetene mangler vilje, kompetanse eller ansvar for å anvende nødvendige virkemidler for å gjennomføre den? Man kan ikke skylde på kostnader; all internasjonal erfaring tilsier at man reduserer helsekostnadene ved implementering.
BRUK I FAGUTDANNINGEN? I 2014 sendte Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL) ut en forespørsel til universiteter og høyskoler som utdanner helsepersonell, om bruken av de nasjonale faglige retningslinjene for kols i fagutdanningen. Det var 18 institusjoner, 58 prosent, som enten ikke besvarte forespørselen eller svarte at de ikke anvendte retningslinjene i sin grunnutdanning. Hos institusjonene som utdanner leger eller psykologer, anvendte majoriteten, 71 prosent, retningslinjen. Ved høyskolene og universitetene som utdanner sykepleiere, fysioterapeuter eller ergoterapeuter, var det bare åtte institusjoner (av 33) som anvendte retningslinjen.
Undersøkelsen viser at mange av utdanningsinstitusjonene for helsepersonell, ikke anvender nasjonal retningslinje for kols. Dette hindrer en enhetlig, kunnskapsbasert diagnostikk og behandling i vårt land. Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet må skape en bedre integrering mellom behovet for moderne forskningsbaserte helsetjenester og den praktiske profesjonsutdanningen av helsearbeidere.
LAV PRIORITERING. Primærhelsetjenesten, inkludert fastlegene, har et selvstendig ansvar for å behandle pasienter etter faglige retningslinjer. Det endrer ikke atferd bare å sende ut en retningslinje. Myndighetene må tilrettelegge for endringene. Kvalitetsindikatorer og systematisk uttrekk av informasjon med tilbakemelding til fastlegene kan gi endering.
De regionale helseforetakene rapporterer til departementet mer enn 30 styringsparametere om landets helsetjenester. Det er intet resultatmål som spesifikt er rettet mot kols. Regjering og styringsverk viser dermed sin lave prioritering av sykdommen. Det er ubrukte muligheter i bestiller-dokumentet til helseforetakene som kan sikre at retningslinjer blir tatt i bruk.
ATFERDSENDRING! God faglig kvalitet, medvirkning av brukere og pasienter i utarbeidelsen av retningslinjene og brede høringer er minimumskrav for retningslinjer. Disse kravene innfris av nasjonal retningslinje for kols. Handlingsgapet mellom ny kunnskap og etablert praksis for kols ser imidlertid ut til å øke. Underforbruk av helsetjenester er rehabilitering, regelmessig fysisk trening, og influensavaksinasjon og overforbruk er bruk av inhalasjonssteroider.
Det å foreta omprioriteringer og omdisponeringer av helsetjenester, er krevende både i tid og resurser. Oppgavene med å gi faglig påfyll, endre daglige rutiner og å fjerne barrierer mot implementering, er et ledelsesansvar i helsevesenet som i andre bransjer. Lederne må synliggjøre sine prioriteringer og gå foran med praktiske eksempler. Refusjonstakster må endres og økonomiske insitamenter må tas i bruk både hos fastleger og spesialister. Det må utarbeide kostnadseffektive prosedyrer som ivaretar anbefalingene i retningslinjene.
Implementeringsprosessen må ha en lang tidshorisont. Målet må være å gi enhver person med kols den mest kostnadseffektive behandlingen. Å få nye anbefalinger i bruk, handler om institusjonskultur og brukerberedskap. Avvik fra nasjonale retningslinjer må begrunnes.
NOEN HAR KLART DET. Finsk helsevesen har vært et foregangsland for bruk av nasjonale retningslinjer for diagnostikk og behandling av astma og kols. De har lyktes – takket være høy faglig kompetanse om retningslinjene, enkle prioriterte råd, en sentral organisasjon samt et enkelt registreringssystem. Implementeringen av kols-program ga færre røykere, 40 prosent færre sykehusinnleggelser, riktigere diagnose og samtidig betydelig lavere helsekostnader.
Når myndighetene lar være å kreve at kunnskapsbaserte retningslinjer blir tatt i bruk, betyr det at personer med kols blir sykere og får færre gode leveår. Dette medvirker til en stor og uheldig variasjon i helsetjenestetilbudet og større sosiale ulikheter i vårt land.
Oppgitte interessekonflikter
Anders Østrem har de siste tre årene deltatt på advisory board for BI, Novartis og Meda og mottatt honorar for foredrag fra Sandoz, GSK, BI, Novartis og Meda.
Amund Gulsvik og Olav Kåre Refvem har oppgitt at de ikke har interessekonflikter
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 08/2015