Fett liv på Tonga

Karen Lykke Syse, forsker og førsteamanuensis ved Senter for Utvikling og Miljø (SUM), Universitetet i Oslo

HVA TENKER DU på når jeg sier Tonga? spurte Nick Banatvala, ansvarlig for FNs Interagency Task Force on the Prevention and Control of Noncommunicable Diseases. Denne uken har jeg vært gjest hos Bente Mikkelsen i Verdens helseorganisasjon (WHO) for å finne gode innfallsvinkler til forskningsspørsmål som knytter mat, miljø og helse sammen.
Ikke-smittsomme sykdommer (NCD) er høyt oppe på FNs og WHOs agenda om dagen. Norge er en pådriver i dette arbeidet, og stiller seg bak den globale målsettingen (1). Bente Mikkelsen, tidligere direktør Helse Sør-Øst, leder arbeidet i sekretariatet for Verdens helseorganisasjons globale koordinerings mekanisme (2) for å realisere de ni globale målene for Global Action Plan on NCDs (3).
SAMSPILL OM HELSEEFFEKT. Fokuset er ikke bare et globalt anliggende – også her i Norge har vi et overordnet mål om å redusere for tidlig død av hjerte- og karsykdommer, diabetes, kroniske lungesykdommer og kreft med hele 25 prosent innen 2025 (4).
Ved Senter for Utvikling og Miljø på Universitetet i Oslo driver vi med både forskning og undervisning innen global helse, og vi har nylig koordinert arbeidet med – og ledet – forskningen bak The Lancet-University of Oslo Commission on Global Governance for Health. Et av utredningens hovedpoenger er at en rekke initiativ med effekt på helse krever tverrsektorielle avgjørelser, tiltak og bevilgninger utenfor helsefeltet. Hvordan skal samfunnet gripe dette an? Hvor skal man begynne – og hvilke instanser bør involveres?
LIVSSTILSSYKDOMMER. Selv arbeider jeg mest med mat og miljø. Hvordan kan vi se folkehelse og miljø i sammenheng? Når vi vet at både planeten vår, og kroppene våre, har godt av at vi spiser sunnere, kan man kanskje finne metoder for å slå to fluer i ett smekk? Mindre kjøtt, mindre sukker, mindre matkasting, mindre transport av soyabasert fôr dyrket i sårbare naturområder, mindre prefabrikkert langtransportert mat – i det hele tatt kan et bedre kosthold komme både planeten og folkehelsen til nytte.
Flere mennesker verden over dør av livsstilsykdommer knyttet til dårlig kosthold, tobakk og alkohol enn av sult. Fedmeepidemier, hjerte- og karsykdommer og kreft er et viktig knippe med problemer tilknyttet dette.
DE FETESTE I VERDEN. Hva jeg forbinder med Tonga? Hvite strender, krystallklart vann. Og kjempestore rugbyspillere kanskje? Jo da, alt dette er riktig, sa Nick, men i NCD-sammenheng er Tonga kroneksempelet på et lite kongerike med store problemer. Folk her er blant de feteste i verden, og de dør som fluer som følge av livsstilen sin. 90 prosent av befolkningen er overvektige – og hele 60 prosent av befolkningen lider av sykelig fedme.
Årsaken til at folket på Tonga er så fete og blir så syke, er den samme som i resten av verdenen: Feilernæring og stillesitting. De spiser mye ferdigmat som inneholder betydelige mengder salt og fett, og de spiser mye av noe helt spesielt – kalkunhaler og lammebryst.
Kalkunhaler er den store versjonen av den lille hjerteformede tappen som sitter bakerst på kyllingen. Den består av fett og brusk, og en liten oljeproduserende kjertel som kalkunen bruker til å smøre fjærdrakten med. Lammebrystet er den delen av lammet som skjæres av kotelettkammen. En slags lamme-tynnribbe uten noe særlig kjøtt. Den består av bein, slintrer, brusk og fett.
RISIKO-MAT. Det er ikke fordi Tonga har så enorm lam- eller kalkunproduksjon at de spiser disse dyredelene, for kalkunhalene kommer stort sett fra USA – og lammebrystene kommer stort sett fra New Zealand og Australia. Det er fordi ingen andre vil ha dem – og fordi de er villige til å kjøpe de fettholdige råvarene for en billig penge og har lært seg å sette pris på dem.
Tonga er avhengig av å importere mesteparten av maten sin. Tall fra 2002 viser at populasjonen på 106 000 tongolesere importerte tre millioner kilo lammebryst. Dette tilsvarer 540 gram per person per uke. Lammebrystene kan bestå av mellom 42 og 50 prosent fett, og kostholdet til gjennomsnittstongoleseren kan bestå av opptil 20 prosent lammebryst.
Sånt blir det fedme og infarkt av, for å si det mildt.
STILLEHAVSØY-PROBLEMATIKK. I etterkrigstiden var folk på Tonga slanke, sterke og sunne. Kostholdet besto av mye fisk og grønnsaker. Men de var fattige, og de hadde naturressurser andre land kunne sette pris på. Japanerne kjøpte seg en del fiskerettigheter, og fisk ble mindre tilgjengelig.
Etter hvert som det industrialiserte husdyrholdet i USA og lammeproduksjonen på New Zealand virkelig tok av, var det noen deler av dyrene ingen ville ha, men som de fant et marked for i et land som – i likhet med de fleste land i etterkrigstiden – hadde et fettunderskudd.
Resten av historien behøver man kanskje ikke gå inn i, bortsett fra at nabolandet Samoa har tilsvarende problemer. Faktisk har alle stillehavsøyene lignende problemer. De har blitt dynget ned av dyreavskjær som ingen andre vil spise.
FJERNET IMPORTFORBUD. For å få bukt med problemet, og for å prøve å få befolkningen ut av fedmeepidemien, forbød Samoa import av kalkunhaler i 2007.
Dette var jo en god ting, skulle man tro, men ikke når små land vil være med i store viktige organisasjoner som Verdens handelsorganisasjon (WTO). De fikk sitt medlemskap mot at de ryddet opp litt innomhus, noe som blant annet innebar at de avviklet forbudet mot import av kalkunhaler (5). Og de store mengdene lammebryst som blir dumpet på øygruppen, er det heller ikke lett å regulere bort, for kjøttindustrien må selge hele dyret for å tjene gode penger på det. Så for å subsidiere billig lammestek og lammefilet fra New Zealand, må noen andre betale regningen.
KRITIKKVERDIG. Ifølge professor Boyd Swinburne, som samarbeider med WHO om prosjekter rundt sykelig fedme, er holdningen til både regjeringen og kjøttindustrien kritikkverdig: «New Zealand's stance is not good enough (…) The people who carry political sway are the people who are getting economic benefit from selling mutton flaps, not the people that are having to pay for renal dialysis”.
Livet på en stillehavsøy med rett over 100.000 innbyggere innebærer med andre ord litt mer enn lyden av bølgeskvulp ved hvite strender med krystallklart vann. Det innebærer vanskelige handelsavtaler, krevende spørsmål innen samfunnsmedisin og kamp mot sterke globale aktører. Og bakgrunnslyden fra det gode liv på en stillehavsøy består vel så mye av fresingen fra den internasjonale kjøttvareindustriens fett og bruskbiter i frityrgryter som lyden av bølgeskvulp.
Ingen oppgitte interessekonflikter
Referanser:
1)https://www.regjeringen.no/contentassets/e62aa5018afa4557ac5e9f5e7800891f/ncd_strategi_060913.pdf
2) WHO GCM/NCD) se http://www.who.int/global-coordination-mechanism/en/
3)http://www.who.int/entity/global-coordination-mechanism/publications/global-action-plan-ncds-eng.pdf?ua=1
4) De internasjonale målene og tiltakene er nærmere beskrevet i WHO:Global Action Plan for the Prevention and Control of Noncommunicable chronic diseases (NCDs) 2013-2020 og WHO Europe: Action Plan for implementationof the European strategy for the Prevention and Control of Noncommunicable diseases 2012-2016.
5) «Samoa committed that from the date of accession, it will fully apply all WTO provisions and did not require recourse to any transitional period except on intellectual property rights, transparency, customs valuation, the import ban on left-hand drive vehicles, vehicles older than 12 years and turkey tails and turkey tail products, as well as tax treatment of imported and domestic primary products». https://www.wto.org/english/thewto_e/minist_e/min11_e/brief_samoa_e.htm