Houston–Norge tur-/retur for et bedre helsetilbud

Astrid Nøklebye Heiberg (H), statssekretær i Helse og omsorgsdepartementet

I DEN NORSKE bevisstheten eksisterer det mange bilder av Texas. Cowboys i den ville vesten, familien Ewing i TV-serien Dallas – og det amerikanske romprogrammet; «Houston, we’ve had a problem». Houston har ikke hatt store problemer på en stund. For det meste går olje- og gassindustrien så det suser. Med mer enn 5000 etablerte energiselskap er Houston utvilsomt USAs, om ikke verdens, energihovedstad.
Norge har sterke bånd til Houston og Texas. Den største kontingenten av nordmenn utenfor Norge bor her, cirka 10.000–12.000. Mer enn 200 norsk-relaterte bedrifter har aktiviteter i eller i nærheten av Houston, og Stavanger er en av Houstons «sister-cities» med de tette samarbeid det medfører.
REISER TIL HOUSTON. Det er mindre kjent at Houston også har verdens største medisinske senter bestående av mer enn 50 institusjoner, derav 13 universitetssykehus. Mer enn syv millioner pasienter blir behandlet ved Texas Medical Senter hvert år. Her finnes spisskompetanse innen alle felt av pasientbehandling, og det forskes på mange nye metoder, teknologier og medisiner vi hittil ikke har sett i Europa eller i Norge. Dette er en av grunnene til at pasienter fra hele verden, også fra Norge, kommer til Houston for å få behandling.
Blant de besøkende til Texas Medical Center i desember var en delegasjon av leger og medisinere fra Stavanger, Bergen og Oslo. Besøket er et resultat av tett og hyppig samarbeid mellom Houston og Norge, der norske og amerikanske leger og forskere reiser på utveksling for å dele erfaring og informasjon og for å lære av hverandres praksis.
PROTONBEHANDLING. Kreft er et av de sentrale områdene i samarbeidet. MD Anderson Cancer Center, som anses som ett av de fremste – om ikke den fremste – forsknings- og behandlingsinstitusjonen innen kreft i verden, har benyttet protonterapi som behandlingsform siden 2006. De behandler om lag 120.000 kreftpasienter årlig og har en unik oversikt og kompetanse. Deres erfaring i forhold til effektivitet i protonbehandling og hvilke krefttyper som responderer mest effektivt til denne type strålebehandling, samt hyppighetene av disse tilfellene, gir nyttig informasjon i forhold til vårt arbeid med etablering av protonterapi i Norge.
Men hva Norge, med et innbyggertall på størrelse med «Stor-Houston», til en attraktiv partner?
UNIKT. I tillegg til at Norge anses som relativt sterke på kreftbehandling, har vi en stabil befolkning som er godt kartlagt og registrert. Kreftregisteret, som er knyttet opp mot personnummer, gir unik empirisk informasjon. Ikke bare inneholder registeret i seg selv nyttig informasjon om kreftpasienter og deres behandling, men ved å knytte registeret opp til andre registre, er det mye kunnskap å hente. Hva skjedde med individene og hvor lenge levde de etter avsluttet behandling? Hadde de andre sykdommer eller plager som kan bli sett i sammenheng med kreftbehandlingen?
Amerikanerne betrakter dette som en reell biobank, og kartleggingen gir unik og verdifull informasjon om en stabil populasjon. Kreftforskningssamarbeidet Norge–Houston ble startet av Stavanger for drøye ti år siden, og omfatter i dag også kardiologi og trauma. Både i USA og i Norge jobber vi med stadig større grad av individualisert behandling. Konsepter og metoder for dette er enklere å teste ut og utvikle i en mindre og mer stabil populasjon som Norge.
MYE Å LÆRE. Det er ikke bare innen behandling og medisinsk teknologi Norge og USA lærer av hverandre. Også i forhold til møter med pasienten og pasientens familie, i forhold til frivillighet og valgfrihet innenfor pasientbehandling, og med tanke på organisering og drift av sykehusinstitusjoner, er det mye kunnskap og erfaring å utveksle og diskutere.
I USA har man lenge praktisert pasientenes frivillighet og muligheten til selv å velge behandling, og i mange tilfeller hvorvidt pasienten selv ønsker å gå videre med behandling. Denne praksisen kan vi i større grad lære av i Norge, da vi har en tradisjon for å gi pasienter så sterke anbefalinger at medisinsk personell nær tar beslutningen for dem. Dette kan i enkelte sykdomstilfeller føre til overbehandling – for å være på den sikre siden. Det er en kostbar praksis, både samfunnsøkonomisk og for pasienten selv, med fare for å øke risikoen for senskader og bivirkninger.
TVERRFAGLIG MØTEPLASS. Houston er langt fremme i alle former for samarbeid. Det var med stor interesse jeg ble introdusert til konferansen «Pipes & Pumps» som ett eksempel. Dette er en tverrfaglig konferanse med deltakere fra olje & gass, medisin og romfart, som ble startet i 2007 i erkjennelsen av at teknologer og utviklere innenfor en og samme bransje bedre jobber frem nye konsepter og utradisjonelle ideer og løsninger i samarbeid med utviklere fra andre bransjer.
Derfor skapte man en treffplass på tvers av energi, medisin og romfart for å åpne for erfaringsoverføring og mer kreativ problemløsing. Dette har vist seg å bli et fruktbart samarbeid. Kanskje også en ide for oss her i Norge?
Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 03/2015