Det er mulig – også i Norge!

Tildelingen av nobelprisen til ekteparet May-Britt og Edvard Moser og suksessen til selskapet GE innen ultralydteknologi viser at det er mulig – også for nordmenn – å vinne på den internasjonale arenaen.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Toril Hernes, professor innen medisinsk teknologi ved NTNU
ER DET IDÉTØRKE eller en manglende evne til å kommersialisere de gode ideene, som er årsaken til at Norge ikke etablerer flere suksessfylte medisinsk teknologiske selskaper? Om dette strides «de lærde».
Kompetanse i alle ledd er i alle fall viktig for å lykkes med innovasjoner i helsesektoren. Et avgjørende moment er at ideen tar utgangspunkt i et behov innen sektoren. Helsearbeiderens rolle og kompetanse er således avgjørende i innovasjonsarbeidet.
Hvorfor er det da ikke flere arbeidstakerne i helsesektoren, som nettopp har kompetanse på behovene, som etablerer selskaper eller bidrar til innovasjoner?
HVORDAN? «Har ikke tid til innovasjon i jobben»-forklaringen hører vi ofte. Innovasjon er som regel ikke definert som en del av helsejobben – og de ansatte blir ikke «målt» eller «backet opp» på dette. Hvis man ønsker innovasjon i helsesektoren, må ledelsen sette innovasjon på dagsordenen gjennom å stimulere og følge opp medarbeidere på måloppnåelse for den enkelte.
«Vet ikke hvordan»-forklaringen er vanlig blant helsearbeidere. For selv om mange kan ha tid til å reflektere over behovene i sektoren, er den enkelte medarbeider kanskje ikke skolert til målrettet forbedringsarbeid. Opplæring i medarbeiderdrevet innovasjon og refleksjon over egen arbeidspraksis – med målsetting om å generere nye ideer – må styrkes innen sektoren. Utdanningsinstitusjonene kan videre tilrettelegge for kompetanseutvikling i innovasjonsarbeid integrert i de ulike studier for helsearbeidere. Det vil også være smart å involvere studenter i teknologiske fag, så vel som studenter innen helsefag, til å jobbe med innovative løsninger for helsesektoren i sine prosjekt-, hoved- og doktorgradsoppgaver.
TILRETTELEGGING. «Det er for strevsomt»-forklaringen tar utgangspunkt i at det for mange oppleves så arbeidsomt å gå videre med ideen, at de rett og slett velger dette bort. For de fleste er fornøyde med jobben sin slik den er og verken ønsker eller trenger å utsette seg for risikoen eller arbeidsmengden som ligger i å forlate en jobb man trives i – til fordel for usikker økonomi og en hverdag som for de fleste helsearbeidere vil være langt utenfor komfortsonen. Derfor blir tankene om et nytt produkt ofte lagt til side før den er begynt.
Vi må legge til rette for at våre medarbeidere kan velge ulike jobbløsninger som gjør det realistisk å kunne bringe ideen ut i markedet. Våre helsearbeidere må, om de ønsker det, kunne «drive business» samtidig som de kan få bli værende i opprinnelig jobb – enten som forsker eller praktisk helsearbeider.
HABILITET OG ETIKK. For å lykkes med innovasjon, kreves det kompetanse og kvalitet i alle ledd. Dyktige klinikere og/eller forskere må ikke gjøres «udyktige» ved å settes til å gjøre oppgaver de ikke har forutsetninger for å lykkes i.
Vi må sette sammen innovasjons-team som spiller deltakerne gode og som gjør at oppfinneren kan, om han eller hun ønsker det, bli værende i drømmejobben sin. Vi må tilrettelegge slik at habilitet og etikk ivaretas samtidig som vi utfordrer og utvikler nye måter å jobbe på – slik at vi kan benytte viktig kompetanse for flere overlappende formål.
GODE HJELPERE. «Får ikke den hjelpen jeg trenger eller vet ikke hvem jeg skal spørre om hjelp»-forklaringen er også vanlig. I de siste årene er det bygget opp et solid støtteapparat for å hjelpe idéhavere. Den enkelte grunder spekulerer nok mange ganger på om det tilsynelatende benyttes mer midler til støtteapparat og rådgivere enn til konkrete innovasjonsprosjekter og pengestøtte til validering av ideen. Og dessverre er det nok slik at mange også kvier seg for å benytte «de gode hjelperne» fordi de er usikre på om hjelperne tar for stor del av kaken om det skulle bli en suksess, eller de finner rett og slett ikke frem blant alle som så gjerne vil hjelpe til.
Vi har også sett eksempler på at gode ideer ikke når markedet raskt nok, eller på riktig måte, fordi oppstartbedriftene ikke har den kompetansen som gjør at de evner å være fokusert og strategisk målrettet nok i markedet i kritiske faser av produktutviklingen eller markedsintroduksjonen. Vi må sikre at selskapene bemannes med strategiske markedskompetanse som evner å omsette kunnskap fra helsesektoren og forskningskompetansen til kommersielle suksesser.
JA, VI KAN! «Vi fra lille Norge har ikke en sjanse på den internasjonale arenaen»-forklaringen har jeg også hørt. Riktig nok er det slik at Norge utfører i størrelsesordenen 0,4 prosent av all verdens forskning innen helseområdet og således blir en liten aktør i verdensbildet. Likevel har vi flere fortrinn som gjør det mulig for oss å lykkes med innovasjonsarbeidet fremover: Vi har en flat lederstruktur og kultur innen helse-, universitets- og høyskolesektoren som legger til rette for et unikt tverrfaglig samarbeid. Vi har infrastruktur og utstyr som gjør oss til attraktive samarbeidspartnere. Ikke minst har vi vist at vi gjennom målrettet arbeid og investeringer fokusert på kvalitet i det vi gjør, kan generere og omsette ny kunnskap som gjør oss internasjonalt anerkjent innenfor spesifikke områder.
Tildelingen av nobelprisen til ekteparet Moser og suksessen til selskapet GE innen ultralydteknologi viser at det er mulig også for nordmenn å vinne på den internasjonale arenaen.
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 20/2014

Powered by Labrador CMS