– Norsk schizofreniforskning på internasjonalt godt nivå

Men man greier i liten grad å få utprøving av nye medisiner til norske fagmiljøer, ifølge en ny rapport.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

For å få et inntrykk av kvaliteten på norsk psykiatriforskning har Nansen Neuroscience Network (NNN) har gjort en analyse av antall henvisninger til publikasjoner fra norske schizofreniforskere.
Sitert
Denne viser at Norge ligger på et godt nivå internasjonalt: Norske publikasjoner fra 2011 og 2012 ble i gjennomsnitt sitert 6,6 ganger i 2013.
 – Blant landende vi har undersøkt er det kun Sverige som har en høyere «innvirkningsfaktor» enn dette, heter det i gjennomgangen NNN har gjort på Norges bidrag til psykiatriforskningen.
Men ifølge Statens Legemiddelverk er det i Norge blitt innmeldt kun én klinisk studie innenfor schizofreni i perioden 2009-2014.
 – Vi har altså i liten grad klart å trekke utprøvning av nye medisiner til de norske fagmiljøene, fastslår NNN.
Psykiatriens tiår
NNN har sett på omfang og relevans av den norske forskningen i det som  tidsskriftet Nature har erklært som psykiatriens tiår.
 – Samtidig har vi sett på noe av det vi er interessert i, nemlig innovasjonstakt og koblinger mellom akademia og næringsliv, sier daglig leder i NNN, Leif Rune Skymoen.
–   Vi har sett på norsk hjerneforskning og psykiatriforskning i lys av den internasjonale utviklingen. Vi har sett mest på schizofreni, men har også inkludert andre mentale lidelser i deler av arbeidet. Konklusjonen er at vi har høyst kompetente forskningsmiljøer på flere av områdene som kan forventes å frembringe de store gjennombruddene. Den norske forskningen er i all hovedsak rettet inn mot å forstå hjernens funksjon og hva som går galt når hjernesykdom inntreffer, og i liten grad mot å ta fram ny behandling.
Psykisk helse en hovedprioritering
NNNs rapport peker på at psykisk helse er en av hovedprioriteringene i Forskningsrådets helseportefølje.
I 2013 var psykisk helse den sykdomsgruppen som fikk nest mest forskningsmidler, kun overgått av penger til forskning på kreft:

  • Bevilgningene utgjorde 106 millioner kroner, noe som tilsvarte 11,5 prosent av helseporteføljen.
  • Mellom 2004 og 2013 ga Forskningsrådet 539 millioner til forskning på psykiske lidelser.
  • Til sammenligning ble det gitt 1250 millioner kroner til kreftforskning.
  • Forskning på psykisk helse har også hentet store beløp fra europeiske og private kilder.


Legemidler for mentale lidelser
Den amerikanske bransjeorganisasjonen PhRMA rapporterer i 2014 at deres medlemmer har 119 medisiner under utvikling for mentale lidelser (ADHD, angst, depresjon, autisme, schizofreni, bipolare lidelser, rusavhengighet).
36 av disse er for behandling av schizofreni. De fleste av disse er rettet mot dopamin-signalering, som er den dominerende virkemekanisme for dagens antipsykotiske legemidler, eller de er reformuleringer av eksisterende medisiner. Noen av medisinene har mer innovative virkningsmekanismer.
 

Powered by Labrador CMS