Insulin reduserer infarkt best på små dyr

Insulinbehandling for å redusere hjerteinfarkt virker dårligere på store dyr enn på små dyr, viser ny studie. 

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

NESTE UKE: Grete Slettom disputerer for doktorgraden ved Universitetet i Bergen 27.oktober. Foto: Anne Sidsel Herdlevær

Prognosen for å overleve et akutt hjerteinfarkt avhenger av størrelsen på infarktet. Størrelsen bestemmes av forsyningsområdet for blodkaret som går tett, tiden før karet åpner og ny vevsskade som oppstår når blod igjen tilføres området av hjertet som har vært uten oksygen. 

– Den typen vevsskade kalles reperfusjonsskade og skyldes blant annet aktivering av betennelsesprosesser og produksjon av frie radikaler som igjen fører til programmert celledød, sier Grete Slettom. Hun er stipendiat ved Universitetet i Bergen, spesialist i indremedisin og kardiologi, og jobber som overlege ved Hjerteavdelingen ved Haukeland Universitetssykehus. 

Leter etter nye behandlingsformer
Rask åpning av det tette blodkaret er den absolutt viktigste og mest effektive behandlingen av et hjerteinfarkt. Forskerne håper imidlertid å finne behandlingsformer som kan gis i tillegg, for å redusere skaden på hjertet maksimalt. Slettom ønsket å se om insulin kunne være en slik tilleggsbehandling siden data fra gnagere tydet på at insulin kunne begrense infarktstørrelsen med 40 til 50 prosent. 

– Vi ønsket nå å se på om den samme effekten kunne påvises i større dyr. Gris likner mer på mennesker enn rotter, og  dyrets størrelse gjør at en kan bruke utstyr og teknikker som brukes i pasientbehandling. En kan dermed si mer om hvordan mennesker eventuelt vil kunne reagere på en slik behandling, sier Slettom.

Reduserte med 20 prosent
I avhandlingen fant hun at insulin reduserte infarktstørrelsen med 20 prosent hos gris. Effekten var imidlertid doseavhengig. Kun dyr som ikke hadde fastet før eksperimentet, tålte insulinmengder høye nok til å virke uten å gi bivirkninger som lavt blodsukker og lave kaliumverdier. Dette til tross for at medikamentet ble gitt direkte til det skadde området via et kateter i hjertets kransåre. 

– Insulin reduserte altså hjerteinfarktstørrelsen hos gris, men effekten var mindre potent enn den en fant hos gnagere.  Faren for farlige bivirkninger og behovet for nøye utvelgelse av individer som tåler en høy nok dose til å ha en gunstig virkning, er en utfordring i klinisk praksis og må ikke gå på bekostning av rask åpning av den tette blodåren, sier Slettom.  

Nye studier
Nå planlegger forskerne å gjøre flere undersøkelser i gris.

- Vi må kjøre flere tester på dyr før vi kan se om behandlingsformen kan prøves hos mennesker.

Powered by Labrador CMS