Kreftlege: – Hvorfor er Norge alltid den som sier nei?

Fagleder for brystkreftonkologi ved Oslo universitetssykehus, onkologiprofessor Erik Wist, sier hver utsettelse av saksbehandlingen av brystkreftmedisinen pertuzumab (Perjeta) stjeler tid fra livet til kvinner med brystkreft.

– Norge dilter etter
Erik Wist sier han ønsker økt press på Legemiddelverket for å få fortgang i saken.
– Pertuzumab har som kjent vært i bruk i våre naboland et års tid. Hvordan kan det ha seg at det slik? Hvorfor er Norge alltid den som sier nei eller kommer diltende langt etter?, spør Wist.
Oppsiktsvekkende tall på overlevelse
Nylig kom oppdaterte tall fra den såkalte CLEOPATRA- studien som  viser at pasienter som har brystkreft med spredning kan leve 15,7 måneder lengre dersom de i tillegg til  trastzumab og cellegift, også får pertuzumab.
De regionale helseforetakenes Beslutningsforum avgjorde i mai at legemiddelet ikke skal brukes i norske sykehus.
Siden studie-resultatene ble offentligjort for en måned siden har det vært knyttet stor spenning til hva Beslutningsforum kommer frem til når de skal behandle saken på nytt.
Etter det siste møtet i Beslutningsforum mandag denne uken, sier leder Lars Vorland:
 – Vi håper på en rask ny behandling for å få en avklaring i denne saken, men kan ikke legge press på Statens legemiddelverk.
Legemiddelverket: – Skal ikke trenere dette
Det er Legemiddelverket som skal vurdere pris og effekt på nytt før Beslutningsforum tar brystkreftmedisinen opp til ny vurdering. Det er ikke sikkert det blir i år.
– Men vi skal ikke trenere dette, sier seksjonssjef Kristin Svanqvist i Statens legemiddelverk.
LMI: – Kan ikke si nei én gang for alle
Legemiddelindustriens Karita Bekkemellem sier et system som skal vurdere nye legemidler, særskilt innenfor områder der legemidler raskt får mer og mer dokumentasjon over tid, kan ikke si nei én gang for alle med en gang legemiddelet kommer på markedet.
- Man må være åpen for at klinisk erfaring kan vise at legemiddelet gir bedre resultater enn man har trodd, og så eventuelt raskt kunne vurdere kostnadseffektiviteten på nytt.
- Det nye systemet for innfasing av nye legemidler har ikke en slik rask revurdering av legemidlersom har fått avslag, og dermed kan svært mange pasienter miste tilgang til behandlingsmetoder som etter hvert kan vise seg å være svært gode, uttaler Bekkemellem.
 - Systemet mangler også behov for individuell vurdering og refusjon av mindre pasientgrupper der helseøkonomiske vurderinger alltid vil være usikre, slik som vi har på blåreseptområdet.
- LMI mener derfor at man bør ha flere slike muligheter for revurdering av nye legemidler etter som det kommer mer dokumentasjon på dem. Samtidig kan man jo stille spørsmål om norske myndigheter i større grad burde ta i bruk kostbare medisiner i mindre skala, med klare kriterier for bruk slik at norsk helsetjeneste selv kan få erfaring med medisinene, og vurdere om de kan være mer kostnadseffektive enn først antatt.