ANBEFALER ÉN HOVEDOMSORGSPERSON: Målgruppe for den nye brosjyren er alle som skal gi råd eller ta beslutninger når samværsordninger for barn i alderen 0 til 3 år skal etableres. Foto: Colourbox

– Barn skal ikke ha to hjem før fylte tre år

– Det er et problem at foreldre får ulike råd fra fagfolk, sier psykologspesialist Katrin Koch. For første gang går Foreningen for sakkyndige psykologer ut med samværsanbefalinger for små barn.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

GIR RÅD OM SAMVÆR: Katrin Koch leder Foreningen for sakkyndige psykologer. Foto: Privat

I en ny brosjyre fra Forening for sakkyndige psykologer (FOSAP) advares det mot delt omsorg for barn under tre år. Dette er i tråd med Barneombudets anbefalinger.

– Vi har valgt å gå ut med disse anbefalingene fordi det gis mange ulike råd på området, og det er mye synsing. Vi opplever ofte at familiekontor gir råd som ikke nødvendigvis tar utgangspunkt i barnas behov. Jeg har møtt mødre som er rystet over at familiekontoret har anbefalt delt omsorg så snart ammingen er avsluttet, sier psykologspesialist Katrin Koch.
Kobles inn ved konflikter
Koch leder en gruppe av sakkyndige psykologer som blir involvert av domstolene når foreldre ikke klarer å bli enige om omsorgen for barn.

– Som sakkyndige i barne- og familiesaker har vi befatning med 5-10 prosent av foreldrene, som er høykonflikt-foreldre. Ofte dreier det seg om foreldre som har inngått avtale om delt omsorg tidlig, men så går det ikke bra, sier Koch.
«I de første 18 til 36 levemånedene anbefales at barn har en fast omsorgsbase, et fast bosted, det vil at de for det meste bor og sover samme sted, og har en hovedomsorgsperson», skriver psykologene i brosjyren som er tilgengelig på Psykologforeningens nettside.

– Ikke bra for utviklingen
Psykologene tar ikke stilling til om barnet skal bo hos mor eller far, men foreslår hvordan barnets tid med «samværsforeldren» gradvis kan utvides etter hvert som barnet vokser. Først når barnet fyller tre år kan man vurdere å gå over til lovens normalordning med delt bosted for barna, skriver psykologene.

– Hva er årsaken til at dere fraråder delt omsorg de første årene?

– Store forskningsprosjekter, fra blant annet Australia, har vist at delt omsorg ikke er utviklingsfremmende for små barn.  Selv om Norge er ett av landene som i stor grad praktiserer delte løsninger, er det lite forskning om konsekvenser for de små barna. Man vet at konflikt mellom foreldre er ødeleggende for barn, og konsekvensene er større jo mindre barnet er. Barnet kan får en utrygghet i måten å forholde seg til andre på senere i livet, sier Koch.

Misforstått rettferdighetstankegang
Målet med brosjyren er å nå andre fagpersoner, foreldre og dommere, som ifølge Koch ofte har en misforstått rettferdighetstankegang i slike saker.

– For å dempe konflikter kan foreldre og domstoler tenke at man inngår forlik og deler unger på midten, og dermed oppnår en slags rettferdighet. Men konfliktene dreier seg ofte om helt andre ting enn tid, og barnet blir et instrument for å behandle konflikter som egentlig dreier seg om for eksempel utroskap eller rusmisbruk. Konfliktene blir ikke borte av delt omsorg, men kan tvert imot bli forsterket, sier Koch.

Finnes unntak
Hun understreker at det også finnes unntak fra regelen, og at ulike faktorer kan tale for mer samvær både tidligere eller senere i barnets liv.

– Man må se hver familie individuelt. Hvis foreldrene går fra hverandre uten for mye konflikter og bosetter seg i samme oppgang, har hatt like mye ansvar for barna i hverdag og har tillit til hverandre, så kan delt omsorg tidligere gå bra. Men utgangspunktet må være barnas beste og ikke foreldrenes engstelse for å miste kontakt, presiserer hun.

Tilknytning går i perioder
Far blir ofte den tapende part i samværssaker for de aller minste. Dette må fedrene innfinne seg med, mener Koch.

– Amming knytter barn sterkere til mor, og i ettårs-alderen blir mange skeptiske til andre, som kan gi far en fornemmelse av å være stilt på sidelinjen. De fedrene som har en forståelse av dette, og som ser at deres rolle er å støtte mor - og dermed også barnet - kommer som regel lengst.

Hun understreker at tilknytningen går i perioder, og at man skal legge vekt på barnets preferanseer.

– Mødre må også akseptere at mange barn synes det er mye morsommere å være med far når de blir litt eldre.

Rettet mot andre fagfolk
Koch sier fagfolk har et ansvar for å holde seg oppdatert om denne kunnskapen. Hun mener psykologer, leger og jurister i større grad bør utveksle kunnskap og erfaringer.

– Brosjyren er ikke en oppskrift på hvordan det skal gjøres, men hva man skal være oppmerksom på når man tar beslutninger for veldig små barn.

Powered by Labrador CMS