– Flerspråklige må testes på alle språk

– Vi vet at ulike språk kan være skadet på ulike måter etter hjerneslag, derfor er det viktig å teste alle språkene man behersker, sier logoped og doktorgradsstipendiat Monica Knoph ved MultiLing, senter for flerspråklighet ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo. 

Afasi er svikt i evnen til å bruke og forstå ord. Knoph har sett i arbeidet sitt at det er vanlig å bare teste personer på norsk når man mistenker afasi, selv om personene behersker flere språk og er flerspråkelige. Flerspråklig er her definert som personer som daglig bruker flere enn ett språk.

Knoph har gjennomført studier av kartlegging av flerspråklige med afasi og gjennomført en klinisk studie med en person som ikke behersket norsk for å se hvordan en logoped kan hjelpe personer som ham. Hun har også avsluttet en intervensjonsstudie der to ulike behandlingsopplegg blir testet på flerspråklige med afasi. De to første forskningsartiklene er publisert i Clinical Linguistics and Phonetics og i Aphasiology. 

Testet på norsk og ikke morsmål
Knoph peker på et eksempel som viser hva slags konsekvenser det kan få at de flerspråklige med afasi kun testes på norsk. 

– En person kunne ikke snakke noe norsk da han ble testet for afasi etter et hjerneslag. Likevel ble personen kun testet på norsk, sier Knoph. 

I tillegg til at det er vanlig å bare teste på norsk i Norge, er det også en anbefaling som er vanlig å få, ifølge Knoph. 

– Flere får anbefalt av helsepersonell å unngå å snakke sitt morsmål fordi det kan virke negativt inn på utviklingen av norsk etter et slag. Tidligere forskning har vist at dette er helt feil. Slike anbefalinger bør ikke gis. 

Annerledes i England og USA
Konsekvensen av rådet kan blant annet være at pasientene får kommunisert mindre med sine nærmeste etter et slag. 

– På grunn av anbefalingen vegrer mange seg for å snakke morsmålet sitt selv om det kan være dette de klarer å snakke best, og de får dårlig samvittighet når de snakker det, sier Knoph. 

Hun viser til at det også kan få konsekvenser for morsmålet om man ikke bruker det på lang tid. 

I England og USA er det nå mer bevissthet rundt å teste alle språk personen behersker etter hjerneslag, ikke bare det språket som snakkes i landet man bor i (Paradis, 2012). Knoph ber Norge følge etter. 

– Krav på hjelp
– Man må også hjelpe dem som ikke snakker norsk, og huske på at de også har krav på oppfølging.  I dag er det også flere som ikke får logopedhjelp fordi de ikke snakker norsk, sier Knoph. 

Helsedirektoratet har utarbeidet retningslinjer for behandling av hjerneslag.
– Der står det hvor mange logopedtimer man har krav på, men det er ingenting som går på flerspråklighet, sier Knoph. 

Innvandrergrupper
Andre studier viser at innvandrergrupper gjerne er overrepresentert i akuttfasen for sykdommer, men underrepresentert i oppfølgingsfasen. Knoph tror dette også gjelder for afasi og oppfølging etter slag. 

– Vi ser at mange med innvandrerfamilier får mindre hjelp og de forstår ikke omfanget av hva et hjerneslag kan føre til og hva afasi kan være. Det er viktig at denne gruppen får informasjon om hva slags tilbud de har krav på og at man tilrettelegger slik at også denne gruppen får best mulig oppfølging gjennom bruk av både tolker og logoped. Det er også viktig å veilede familien.