Behov for nye grep i kommunehelsetjenesten

To år ut i samhandlingsreformen erfarer vi at kommunehelsetjenesten ikke er godt nok skodd for å løse de nye utfordringene. Derfor må det tenkes nytt.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.

Fred Hatlebrekke, forbundsleder i Norsk Fysioterapeutforbund
SAMHANDLINGSREFORMEN er et resultat av et ønske om å skape bedre og mer sammenhengende tjenester for pasientene og sørge for at mer behandling og rehabilitering skal skje i kommunene. Det er ikke tvil om at noen pasienter har behov for spesialiserte tjenester, enten de befinner seg på sykehus eller i hjemmet sitt.
Erfaringene to år ut i reformen viser at kommunehelsetjenesten ikke er godt nok skodd for å løse de nye utfordringene. Derfor må det tenkes nytt rundt kommunehelsetjenesten.
MÅ BRUKE KOMPETANSEN. Det er knapphet på personell i kommunehelsetjenesten og vi må, som helseminister Bent Høie sier: «bruke dem på en bedre og smartere måte. Vi må utnytte kompetansen bedre». Dette vil til dels medføre at helsepersonell må jobbe på nye måter og med nye oppgaver.
Dette kan blant annet bety utvidet ansvar for ulike yrkesgrupper, så som fysioterapeuter. I det offentlige helsevesenet, både internasjonalt og i Norge, ser vi en utvikling i retning av at fysioterapeuter og annet helsepersonell stadig får flere oppgaver som tidligere har vært forbeholdt legene, eksempelvis sykmeldingsrett og behandling uten henvisning fra lege.
I dag gjelder en slik ordning for fysioterapeuter med videreutdanning i manuellterapi. Vi ønsker den utvidet til å gjelde også andre fysioterapeuter.
DIREKTE TILGANG. Det er gjennomført flere undersøkelser av effekten ved direkte tilgang til fysioterapeut uten henvising fra lege. I en artikkel i det amerikanske tidsskiftet Physical Therapy fra januar i år, er forskning på direkte tilgang til fysioterapi versus en ordning med legehenvising til fysioterapi oppsummert.
Direkte tilgang innebærer reduserte kostnader, færre behandlinger, mindre bruk av medisiner, mindre bivirkninger, færre henvisinger til bildediagnostikk, færre legebesøk, færre innleggelser og større pasienttilfredshet. Dette er en hensiktsmessig utnyttelse av de ulike helsepersonellgruppenes særskilte kompetanse.
BEDRE KAPASITET! Selv om mye positivt har skjedd i kommunene i forbindelse med samhandlingsreformen, finnes det dessverre mange eksempler på at pasienter ikke får den behandlingen i hjemkommunen som de burde fått.
Presset på helsetjenesten har blitt stort, og pasienter må stå unødvendig lenge i kø før de kommer inn til fysioterapeut. Dette er pasienter som trenger hjelp til opptrening for å kunne fungere godt hjemme og på arbeid. Det er dessverre ikke uvanlig med ventetid på tre måneder for å få time hos fysioterapeut. Situasjonen er verst for pasienter med kroniske lidelser, hvor fysioterapibehandling er viktig for å kunne stå i jobb og opprettholde funksjon.
Samtidig som køene hos fysioterapeuter med driftsavtale med kommunen øker, øker paradoksalt også arbeidsledigheten blant fysioterapeuter fordi kommunene ikke utlyser tilstrekkelig antall driftsavtaler. Dette er ille for både pasienter og fysioterapeuter, og god samfunnsøkonomi er det heller ikke.
SPESIALISERT KOMPETANSE. Samhandlingsreformen krever et bredt spekter av behandlings- og rehabiliteringstjenester for å nå målet om at mer behandling og rehabilitering skal skje i kommunen. Nye oppgaver og kortere liggetid i spesialisthelsetjenesten øker behov for spesialisert kompetanse i kommunehelsetjenesten. Pasienter har rett på god og likeverdig behandling uavhengig av om de befinner seg på sykehus eller i kommunehelsetjenesten.
Det er viktig å understreke at den faglige kvaliteten på den spesialiserte kompetansen bør kvalitetssikres gjennom en offentlig spesialistgodkjenning. Standardisering av kompetansekrav vil for pasientene innebære større likhet i tjenestetilbudet, økt pasientsikkerhet og lik vurdering opp mot fastsatte kriterier og krav.
En følge kan også være økt tillit til helsetjenesten ved at spesialisert helsepersonell blir offentlig godkjent – og en trygghet for at helsepersonellet faktisk er spesialisert i det aktuelle fagfeltet. I tillegg er dette en ordning som for lengst er etablert for andre helsepersonellgrupper, og er derfor en ordning som befolkningen forstår og gjenkjenner.
SMARTERE. Regjeringen har gitt uttrykk for at de ønsker bedre og smartere bruk av helsepersonell, at antallet årsverk med høyere utdanning skal opp og at spesialister i andre helsepersonellgrupper må vurderes.
Dette er lovende signaler om at Solberg-regjeringen tenker nytt om kommunehelsetjenesten.
Etter vårt syn er slike endringer en forutsetning for at samhandlingsreformen skal lykkes.
Ingen oppgitte interessekonflikter

Powered by Labrador CMS