Leger vet ikke hva medisiner koster

Legene tror dyre medikamenter er billigere enn de er i virkeligheten, og de anslår at billige medikamenter er dyrere.
- Dersom legene tar hensyn til kostnadene, kan dette føre til at de skriver ut for lite av de rimelige medisinene, og for mye av de kostbare, sier Hans Olav Melberg ved Universitetet i Oslo (UiO). Førsteamanuensen ved Avdeling for helseledelse og helseøkonomi er en av forskerne bak studien som er publisert i PLOS One.
Rapporten viser også at svært få leger undersøker hva medikamenter koster. 85 prosent av legene sier at de aldri, eller fra én til fem ganger i løpet av fjoråret, har undersøkt hva en medisin koster.
Store feilmarginer
Forskerne ba 1543 leger, både sykehusleger og allmennleger, om å vurdere prisen på fem legemidler. 65 prosent svarte.
De fem legemidlene som skulle vurderes, var simvastatin, alendronat (Fosamax), infliximab (Remicade), natalizumab (Tysabri) og escitalopran (Cipralex). Natalizumab og infliximab er kostbare medikamenter.
- Vi spurte legene om prisen for ett år med forbruk av medisinene. Over halvparten av legene tok mer enn 50 prosent feil da de skulle oppgi prisen, og dette gjaldt for alle medikamentene, fastslår førsteforfatter og stipendiat Ida Iren Eriksen ved UiO.
Legene trodde at natalizumab og infliximab var langt billigere enn reell pris, mens simvastatin, alendronat og escitalopran ble antatt å være dyrere.
Ulikheter innen legestanden
Forskerne så variasjoner hos de ulike undergruppene av leger.
- Vi kan jo ikke forvente at legene vet mye om prisen på et legemiddel de aldri skriver ut. Indremedisinerne har for eksempel et mer riktig prisanslag på MS-medisinen natalizumab enn andre leger. Men forskjellene er ikke store, og også her anslo svært mange en helt feil pris, sier Eriksen.
Fastlegene hadde mer kunnskaper enn andre leger om prisen på simvastatin og Fosamax, som de ofte skriver ut. Likevel var det også her mange av fastlegene som tok feil.
- 54 prosent av fastlegene tok feil med mer enn 50 prosent for Fosamax, og med 50 prosent for simvastatin. Tilsvarende tall for sykehuslegene var på 70 prosent og 72 prosent, sier Eriksen.
De aller fleste fastlegene overvurderte prisen. - Simvastatin er blant de billigste statinene. Hvis legene skal prioritere, er det viktig at de vet hvor mye billigere det er enn andre statiner. Dette er det altså mange som ikke vet, sier Eriksen.
Dobbeltrolle
Forskerne påpeker at spørsmålet om i hvor stor grad leger skal ha ansvaret for å prioritere samfunnets ressurser, er en aktuell diskusjon
- Legene har en dobbeltrolle som kan være vanskelig. De skal være pasientens advokat, men samtidig er det en del av legerollen å vurdere nytten av en behandling sett i sammenheng med kostnaden. For å kunne vurdere dette, må de ha kunnskaper om hva legemidlene koster, sier Hans Olav Melberg.
Helseøkonomen mener det bør gjøres enklere for legene å få kunnskap om kostnadene. - Man kunne ha laget systemer der legen automatisk får informasjon om hva behandlingen de er i ferd med å forordne koster pr år. Det skal ikke være noen form for tvang - det er legen som tar avgjørelsen. Men på denne måten kan bevisstheten rundt kostnadene økes, sier Melberg.
Hvorfor vet leger lite om legemiddelkostnader?
Elisabeth Bryn, avdelingsdirektør Statens Legemiddelverk:
- Vi forventer ikke at leger skal ha detaljkunnskap om priser, som forandres hvert år. Men vi forventer at de har et begrep om hva en behandling koster, om prisen er 1000 kroner, 20.000 eller 100.000 kroner i året. Vi forventer også at de kan systemet og informerer pasienten om at de får det billigste legemiddelet på apoteket.
Jeg synes ikke det er rart at sykehuslegene ikke kan prisene på de to legemidlene som brukes i sykehus. De forskrives kun av en liten gruppe spesialister. Studien viser at fastlegene har begrep om hva behandlingen som er mye brukt, koster. Jeg synes faktisk legene er ganske flinke.
Ivar Halvorsen, nestleder 
i Allmennlegeforeningen:
- Når et legemiddel tas opp i Blåreseptordningen, er det foretatt en avveiing av helsegevinst vurdert opp mot kostnadene. Jeg tror at legene tar for gitt at behandling som har refusjon, er verdt prisen, og da er det egenandelen for pasienten man eventuelt tenker på.
Dersom det ikke er refusjon, tror jeg legen har et langt mer bevisst forhold til hvilken utgift pasientene får. Det viktigste vil uansett være at det er god indikasjon for behandlingen - at forholdet mellom fordeler og ulemper er fornuftig.
Marit Hermansen, leder Norsk forening for allmennmedisin:
- Jeg tror leger ikke prioriterer å følge med på prisen. Det er mye detaljkunnskap vi skal ha om å forskrive medisiner. Samtidig har de fleste leger en formening om «dyre» og «billige» preparater, selv om de ikke klarer å tippe prisen.
I tillegg har Staten laget et referanseprissystem som har redusert statens utgifter til legemiddelrefusjon. Utfordringen for fastlegene er å informere pasienten om at disse preparatene er like gode.
Christian Grimsgaard, medlem i Legeforeningens sentralstyre:
- Mange leger er ikke særlig opptatt av prisen på medikamenter som pasienten uansett trenger, og prisene endres også ganske raskt. Det er nok også et element av at det ikke er doktoren som betaler regninga.
Bakteppet her er imidlertid at våre medikamentutgifter ligger lavere enn nær sagt alle øvrige OECD-land. Det er derfor lite som tyder på at norske leger driver utstrakt sløsing på det offentliges bekostning.
Dagens Medisin 17/2013