Én av ti sier ja til reservasjonsrett

Bare hver tiende medisinstudent i femte og sjette studieår støtter reservasjonsadgang ved henvisning til abort. Flertallet er derfor uenig med Legeforeningens landsstyre.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.

I juni vedtok Legeforeningens landsstyremøte «at alvorlige samvittighetsgrunner knyttet til liv og død kan gi grunnlag for at leger gis reservasjonsmulighet for deltakelse i henvisning og behandling». Nå viser en spørreundersøkelse utført blant 531 studenter i de to siste årene av medisinstudiet at bare ti prosent støtter at leger kan reservere seg mot å henvise til abort. Undersøkelsen ble utført våren 2012.

– Bare hver tiende støtter landsstyrets vedtak, og bare halvparten av disse igjen ville selv ønske å gjøre bruk av en slik rett, konstaterer lege og ph.d.-kandidat Morten Magelssen til Dagens Medisin.

Reservasjonsdebatten trigget studenter
Magelssen, som arbeider ved Senter ved medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo, har vært veileder for de to medisinstudentene Sven Jakob Nordstrand og Magnus Andreas Nordstrand. De skrev en prosjektoppgave om nettopp dette temaet ved Universitetet i Oslo. Nå har de tre, sammen med Per Nortvedt, professor i medisinsk etikk, fått forhåndspublisert en artikkel på nett om studien i Journal of Medical Ethics.

Dagens Medisin har det siste året hatt flere artikler om allmennlegers rett til å reservere seg mot å henvise til abort, en sak som kulminerte med et vedtak på Legeforeningens landsstyremøte 6. juni i Alta.

Magelssen forteller at det var reservasjonsdebatten ikke minst blant allmennleger som førte til at de to studentene tok tak i denne problemstillingen. Det var sterke meninger og fronter, men det fantes ikke relevante tall for hva leger eller studenter mener i ulike reservasjonsspørsmål.

Religion ikke så sentralt
– Hvor viktig er religion blant dem som støtter reservasjonsrett ved henvisning til abort?

– Bare hver tredje som oppgir at religion er viktig for dem, støtter en slik reservasjonsadgang. Blant dem som ikke angir religiøs tilhørighet er tallet fem prosent, svarer Magelssen.

Undersøkelsen viser også at rundt hver tiende (11 prosent) støtter en rett til å reservere seg mot å skrive ut prevensjonsmidler som kan hindre et befruktet egg i å feste seg, slik som spiral. Bare 1,5 prosent svarer at de ville benytte seg av en slik rett.

Fire av ti imot abort-reservasjon
Det viser seg også at fire av ti medisinstudenter (42 prosent) er imot at helsepersonell kan reservere seg mot å delta i abortinngrep. 55 prosent er for dette.

– Det er overraskende at en så stor andel avviser dagens reservasjonsrett. I debatten er det ytterst få som har argumentert for å fjerne denne, mener Magelssen.

I abortloven er det fastslått at det skal det tas hensyn til helsepersonell som av samvittighetsgrunner ikke ønsker å utføre eller assistere ved slike inngrep.

Undersøkelsen viser også at inntil hver femte (cirka 19 prosent) selv ville reservere seg mot å utføre abort.

Reserverer seg mot eutanasi
Ni av ti (89 prosent) svarer at de støtter reservasjon mot eutanasi (aktiv dødshjelp), dersom det skulle bli tillatt – mens seks av ti (62 prosent) i så fall selv ville reservere seg.

– De aller fleste mener at det bør være mulig å reservere seg, dersom det skulle bli åpnet for eutanasi, sier Morten Magelssen.

– Hva med rituell omskjæring av gutter?

– Vel halvparten svarer at de vil reservere seg i slike tilfeller, mens syv av vil tolerere en slik reservasjon. Eksemplene med eutanasi og omskjæring viser at de fleste studentene var positive til reservasjonsadgang i prinsippet. Men undersøkelsen som helhet viser at det var sterkt varierende i hvilke situasjoner studentene mener reservasjon bør tolereres, svarer legen.

Powered by Labrador CMS