Vi venter på en offentlig spesialistordning for fysioterapeuter

Eilin Ekeland, forbundsleder Norsk Fysioterapeutforbund

DET SKAL være enkelt for pasienten og helsepersonell å finne frem til riktig kompetanse i helsetjenesten når de trenger det.  Det skal være enkelt å finne spesialister i fysioterapi – og de skal være trygge på at fysioterapeuten virkelig innehar den spesialiserte kompetansen. En offentlig spesialistordning vil gi denne tryggheten.

Fysioterapeutene i Norsk Fysioterapeutforbund (NFF) ønsker en offentlig spesialistordning. Leger, tannleger og optikere har allerede en slik ordning. Ordningen innebærer at myndighetene setter krav til den kompetansen helsepersonell skal tilegne seg innen et fagfelt for å kunne kalle seg spesialist.  For myndighetene gir det en mulighet til å kvalitetssikre kompetanse for å møte helseutfordringene på en måte som gir god kvalitet i helsetjenesten.

BEST FOR PASIENTENE. For pasientene er ordningen både forståelig og oversiktlig.  Spesialisttittelen signaliserer kompetanse og kvalitet og bidrar til at det blir enklere for pasienten å velge behandler.

En pasient med plager i muskler og ledd bør på en trygg måte avgjøre om vedkommende ønsker å gå til en fysioterapeut med spesialkompetanse direkte, uten å gå omveien om legen.

UTRYGG ORDNING. Det er 14.700 autoriserte fysioterapeuter i Norge. NFF organiserer vel 9000 av dem. NFF har hatt en forbundsintern spesialistordning siden 1989. For å få spesialisttittel i NFF kreves det, foruten autorisasjon som fysioterapeut, en helsefaglig mastergradsutdanning (eller tilsvarende), praksis fra spesialfeltet og veiledet praksis.

Manglende regulering på dette området bidrar til at hvem som helst

av ikke-medlemmer kan kalle seg spesialist. Dermed kan dagens ordning oppleves uryddig, utrygg og tilfeldig for pasientene og annet helsepersonell.

MYNDIGHETENES ANSVAR. Helsedirektoratet sier i sin vurdering av spesialistordningen at de, på grunn av ulempene, ikke ser det som aktuelt å opprettholde dagens ordning.

• Myndighetene kan i dag ikke styre og kontrollere spesialistutdanningen i forhold til helsevesenets behov. Samhandlingsreformen og utfordringene på folkehelseområdet har vist at dette er ønskelig.
• Myndighetene kan ikke sikre at en spesialisttittel innebærer en bestemt type kompetanse.
• Myndighetene har ingen adgang til å tilbakekalle eller begrense godkjenningen.

MANUELLTERAPI. En manuellterapeut er en fysioterapeut med videreutdanning som gir dybdekunnskap om bevegelsesapparatets biomekaniske og nevromuskulære oppbygging og funksjon. Manuellterapeutene anvender denne til å analysere, diagnostisere, vurdere og behandle dysfunksjon i muskel- og skjelettsystemet og nervesystemet.  De har også inngående ferdigheter i manipulasjonsteknikker på ledd.

Denne spesialiserte kompetansen (mastergradsnivå) har siden 2006 gitt manuellterapeutene utvidede oppgaver i helsetjenesten ved at de kan sykmelde og henvise til bildediagnostikk eller til videre utredning. Pasientene kan gå direkte til disse fysioterapeutene uten henvisning fra lege, og de beholder sine trygderettigheter.

GOD ERFARING. Erfaringen med denne ordningen er god. Dette kom blant annet til uttrykk i Sintefs evaluering av Henvisningsprosjektet, som viste at andelen av pasienter som hadde vært i kontakt med lege før de oppsøkte manuellterapeut, var betydelig redusert.

Det viste seg også at manuellterapeutene i liten grad benyttet muligheten til å sykmelde pasientene.

Videre opplevde brukerne det som svært praktisk, effektivt og tidsbesparende å kunne gå direkte til manuellterapeut uten å gå til lege først.

ET GODT RÅD. I NFF er vi ikke i tvil om at en offentlig spesialistordning for fysioterapeuter er den beste løsningen både for pasientene, fysioterapeutene og myndighetene. Spørsmålene om en slik ordning for manuellterapeuter har vært utredet og behandlet i flere år, sist gang i 2012. Helsedirektoratet anbefalte da at i første rekke bør to spesialutdanninger i fysioterapi; manuellterapi og psykomotorisk fysioterapi, få offentlig spesialistgodkjenning.

Rådene fra eget fagdirektorat veier normalt tungt når politikere skal fatte viktige vedtak. Av hensyn til pasientene og fremtidige helseutfordringer ser NFF frem til en forskriftsendring som gir fysioterapeuter offentlig spesialistgodkjenning.

Referanser:

Helsedirektoratet 2012: Delutredning 1. Vurdering av offentlig spesialistgodkjenning for aktuelle helsepersonellgrupper.

Helsedirektoratet 2012: Delutredning 2: Vurdering av autorisasjon som manuellterapeut.

Sintef: «Selv om vi ikke kom dit vi skulle, er vi hvert fall ikke der vi var». Evaluering av Henvisningsprosjektet. Sluttrapport, 2003.

Burn TJ, Stokes EK: «A global view of direct access and patient self-referral to physical therapy». Phys Ther. 2013 Apr;93 (4):449-59

Ingen oppgitte interessekonflikter