Nei til kjønnslemlestelse - også av smågutter

Håkon Toft, tidligere fylkeslege i Buskerud og seniorrådgiver/ass. fylkeslege i Oslo og Akershus
DET ER SVÆRT gledelig at det nå endelig tas politisk initiativ - foreløpig ved prinsippvedtak i et par fylkeslag av Arbeiderpartiet - for å forby kjønnsmutilering også av gutter, mer forsonende gjerne kalt omskjæring. Det betyr at saken er på riktig nivå - det politiske.
Legestanden, med Barneombudet som et hederlig unntak, synes å svikte barna i denne saken, senest demonstrert i Tidsskrift for den norske legeforening (nr. 10/2013). Rådet for legeetikk, Norsk Barnelegeforening og Legeforeningen mener at «omskjæring uten medisinsk indikasjon hos et menneske uten samtykkekompetanse bryter med grunnleggende medisinsketiske prinsipper». Men å gå inn for et forbud, er det altså bare Barneombudet som tør.
MERKELIG. Det er som kjent et religiøst påbud hos jødene som ligger bak praksisen. Merkelig nok er det altså de som tror at vi er «skapt», som ivrer for å omgjøre «skaperverket», som om «skaperen» ikke har gjort jobben ordentlig. Vi som ser mennesket som et produkt av evolusjonen, finner praksisen unødvendig og merkelig. Det er bare omskårne menn, og ingen andre pattedyr eller andre dyr med lignende forplantningsorgan, som går rundt og slenger med penishodet ubeskyttet. En annen pussighet er at muslimene her har valgt å etterligne jødene som en slags tradisjon og uten at det er noe påbud i Koranen, og - enda merkeligere - i USA blir omtrent annenhver gutt omskåret. Opprinnelig fordi det skulle hindre onani.
Offisielt brukes nå visstnok begrunnelsen at det er for å unngå mobbing.
TRIST. Politikere må være klar over at de som er for omskjæring av gutter, ikke er så opptatt av å begrunne det med et religiøst påbud, men heller markedsfører en slags medisinsk begrunnelse. Hvilke argumenter de bruker, får man et inntrykk av i en artikkel i Tidsskrift for den norske legeforening (3/2013). Det er ingen grunn til at politikere eller andre skal la seg imponere av dokumentasjon som blant annet viser at det oppstår mindre kreft og færre infeksjoner i fjernede forhuder - dette er jo helt selvsagt. Argumentasjonen kan minne litt om den fra dem som absolutt ville skjære av hundehaler - «kupere» som det het med et annet forskjønnende uttrykk. Men dette har vi altså klart å forby i Norge, som det sømmer seg et sivilisert samfunn.
Politikere må også være oppmerksomme når forkjemperne for omskjæring anfører at foreldrenes rett til å gjøre slikt mot sine barn, støttes av The American College of Obstetricians and Gynecologists, en forening for amerikanske kvinneleger. Hva nå kvinnelegene skal ha å si i denne forbindelsen, kan man jo lure på. At American Academy of Pediatrics, en amerikansk barnelegeforening, også er ulne i sine uttalelser og synes å sette foreldrenes interesser foran barnas, er jo bare trist.
OVERGREP. Det går stort sett an å forholde seg til følgene av religiøse påbud så lenge det dreier seg om rare klesplagg/hatter - eller frisyrer. I mange tilfeller vil det å tvinge barna til dette, også være et overgrep, men klær kan skiftes og hår kan vokse, eventuelt klippes, så det er ikke irreversible inngrep. Omskjæring av små gutter er derimot det - og går derfor langt utover foreldrenes rett til å bestemme over barna. Voksne, myndige personer ved sine fulle fem kan gjerne skjære av seg hva de vil, men barna skal vi la være i fred.
Jeg ser at politikere har argumentert med at omskjæringen hindrer religionsfrihet. Dette er nok et blindspor. Jeg vil tro at de fleste religiøse vil plassere åndeligheten i et annet hode enn det som er aktuelt i forbindelse med omskjæring. Det er nok av andre og bedre argumenter å finne i menneskerettighetene. Eller man kan ganske enkelt åpne øynene og se hva vi driver med: Situasjonen i dag er at foreldre i Norge ikke har lov til å gi guttungen sin et klaps på baken, men skjære av forhuden - det er helt greit. Det er jo ikke til å tro.
Ingen oppgitte interessekonflikter
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 12/2013