Mener kronisk borreliose kan bli «det nye ME»

- Kronisk borreliose ser ut til å bli det nye ME, sier professor i mikrobiologi, Elling Ulvestad.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.

Det er i et intervju som publiseres i Journalen at Elling Ulvestad, som er professor i mikrobiologi ved Haukeland Universitetssykehus, uttaler at kronisk borreliose ser ut til å bli det nye ME.
– Svakhetene i diagnostikken rundt disse tilstandene har skapt en spenning mellom publikum og helsevesenet, sier Ulvestad til Journalen, Oslo legeforenings blad.
- Vi vet ikke hva ME er
Til Dagens Medisin sier Ulvestad at ME er en distinkt sykdomskategori som er karakterisert ved kronisk fatigue og som er et uttrykk for en sykdom, og viser til at blant annet  infeksjoner, vaksiner, psykiske påkjenninger blir forklart som årsaker til ME.


– Men fortsatt vet vi ikke hva ME er i patofysiologisk forstand. Det som nå er i ferd med å skje er at borrelia er kommet opp som en årsak til ME, og vi diskuterer nå om det fins noe som heter kronisk borreliose.
– Mitt arbeidsfelt er mikrobiologi og immunologi, og jeg snakker fra dette ståstedet - og ikke fra ståstedet til en som møter pasienter, presiserer han.
– Kronisk borreliose minner om det vi kaller ME. Dersom vi finner positive borreliose-tester hos pasienter med ME, skifter ME plutselig navn til kronisk borreliose. Men fenomenet står der fortsatt like uforklart. Så man skifter navnet på sykdommen og luller oss inn i en forståelse av at vi endelig har fått en forklaring.
Ulvestad viser til at mens borreliose er en sykdom det er mulig å behandle og diagnostisere er kronisk borreliose en diffus tilstand:
– Den medisinske vitenskapen kan ikke si om den eksisterer, og det er en kontrovers i det medisinske fagmiljøet om den eksisterer etter antibiotikabehandling.
–Uforklarte fenomener
Den uforklarlige «overgangen» mellom ME og kronisk borreliose har sammenheng med at dette er tilstander medisinen ikke kan gi årsak og virkning-forklaringer på, mener Ulvestad.
I en artikkel publisert i The Lancet Infectious Diseases i 2011 deler flere amerikanske infeksjonsmedisinere sin bekymring for at antivitenskapelige «borrelia-aktivister» utgjør en trussel mot folkehelsen blant annet fordi de feilinformerer om sykdommen.
– Vi har ikke god forståelse verken for ME eller kronisk borreliose. De er uforklarte fenomener, både for vitenskapen og for allmennheten. I slike tilfeller er det naturlig å lage hypoteser om sammenhenger og søke etter forklaringer på det uforklarte. Både vitenskapen og pasientforeningene opererer med hypoteser, sier han.
Like gode hypoteser
- Og i prinsippet kan pasientforeningene komme opp med like gode hypoteser som forskerne. Problemer oppstår først dersom hypotesene utlegges som sannheter uten å ha blitt testet vitenskapelig. Slik dogmatisme er like problematisk om den kommer fra en pasientforening som fra en forsker. Det er dogmatisme som er uvitenskapelig, ikke det å lage hypoteser.
- Det er viktig å presisere at heller ikke vi som driver vitenskap har forklaringen. Og nettopp derfor må det forskes mer. Innebakt i all god forskning er å kritisere hypoteser, sier Ulvestad.
Han sier at det er først når hypotesene har tålt en rekke falsifikasjonsforsøk, at de står frem som troverdige.
- Min bekymring er at pasientforeningene tillegger sine hypoteser en sannhetsgehalt som «lever sitt eget liv», uten at de utsettes for den samme kritikken. Antivitenskapelig aktivisme blir det dersom slike uverifiserte påstander benyttes som slagvåpen mot falsifikasjonshungrige forskere.

Powered by Labrador CMS