MR avdekker alvorlig hjertesykdom

Mer enn syv av ti mistenkte infarktpasienter som har normale funn på angiografi, har likevel en alvorlig hjertesykdom.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.


MR avdekker sykdom hos pasienter som ofte ville ha blitt sendt hjem dagen etter og vurdert som «friske», sier seksjonsoverlege Knut Haakon Stensæth.
Blant 1145 personer som ble innlagt med mistanke om akutt hjerteinfarkt ved Ullevål universitetssykehus i perioden fra mars 2007 til august 2008, hadde 4,3 prosent av dem normale kransarterier ved angiografi, mange med forhøyet troponin. Ofte sendes disse pasientene hjem uten videre oppfølging.
Nå viser avhandlingen til seksjonsoverlege og radiolog Knut Haakon Stensæth ved Oslo universitetssykehus (OUS) Ullevål at MR avdekker alvorlig hjertesykdom hos mange av disse pasientene.
Like alvorlig som infarkt
- Det skjer at disse pasientene utskrives dagen etter og vurderes som «friske». Ved å undersøke med nyutviklede MR-sekvenser, fant vi at 72 prosent av dem likevel hadde en alvorlig hjertesykdom, forteller Stensæth til Dagens Medisin.
En stor andel av de 49 pasientene som ikke hadde infarkt, viste seg å ha perikarditt (betennelse i hjerteposen), myokarditt (betennelse i hjertemuskelen) og takotsubo kardiomyopati (stressindusert hjertesvikt).
Studien ble utvidet til totalt 42 pasienter med myokarditt og i alt 20 pasienter med takotsubo. - MR er en svært nyttig metode hos disse pasientene, både til tidlig påvisning av sykdom og senere oppfølging, påpeker Stensæth, som er fagansvarlig for den kardiovaskulære radiologiske virksomheten på CT, MR og ultralyd.
Bør ta MR rutinemessig
Stensæth mener oppfølgingen av pasienter med akutte brystsmerter og normal angiografi bør endres.
- Alle som har akutte brystsmerter, EKG-forandringer og påviste normale kransårer, bør undersøkes med MR, spesielt de med troponinforhøying. Jeg vil tro at vi fant alle som var reelt syke i studien vår, sier Stensæth.
Akutt myokarditt kan utvikle seg til en kronisk sykdom og forårsake arytmier, og en sjelden gang, akutt hjertestans. Fire av myokardittpasientene fikk installert en livreddende ICD eller pacemaker. 

Dedikert personell

MR er en komplisert og avansert teknikk. Teamet på Ullevål tar MR-bilder basert på tre nyutviklede sekvenser, som blant annet kan vise ødem i myokard og oppladning av gadolinium kontrast.
- Høyst dedikert personell er avgjørende. Ullevål har egne hjerteradiografer og radiologer, og samspillet mellom kardiologer og radiologer er vesentlig, bemerker Knut Haakon Stensæth.


Ulikt syn

Fungerende avdelingsoverlege  Vernon Bonarjee ved Hjerteavdelingen på Stavanger universitetssykehus sier ikke et ubetinget «ja» til MR for alle med normale kransarterier - selv om han synes at andelen «friske» pasienter som fikk en hjertediagnose, var høy.
- Det er vanskelig å anbefale rutinemessig MR til alle. Behovet for MR vil blant annet avhenge av graden av troponinstigning, der grensen for troponin I kan være vanskeligere å bestemme enn troponin T. Noen diagnoser, som takotsubo kardiomyopati, kan stilles med ventriculografi eller ekkokardiografi. I spesielle tilfeller bør vi gå videre med MR, særlig ved mistanke om myokarditt - noe vi også gjør i dag, begrunner Bonarjee.
Avdelingsoverlege Edmund Søvik ved Klinikk for bildediagnostikk ved St. Olavs hospital støtter Stensæth i rutinemessig MR.
- Der hvor vi ikke finner koronarsykdom ved angiografi, bør vi definitivt utrede med MR. Dette er særlig viktig ved myokarditt, både med tanke på behandling, oppfølging og prognose. MR er en nyvinning ved at vi nå kan diagnostisere hjertesykdom hos pasienter hvor vi tidligere ikke fant noe galt, sier Søvik
 

Myokarditt

- Cirka ni av ti pasienter er menn, gjerne yngre, ofte i 40-årene.
- Rammer ofte idrettsutøvere, og slitenhet og underprestasjon kan være symptomer.
- Stress ofte utløsende.
- Hyppig årsak til plutselig død.
- Skyldes ofte virus.
- Mellom 10 og 50 prosent utvikler kronisk myokarditt.
- Kan opptre subakutt uten EKG-forandringer.

Takotsubo syndrom

- Rammer omtrent bare kvinner, typisk i 60-årsalderen, etter menopause.
- Utløses av fysisk og psykisk stress.
- Enkelte kan også ha svulst i binyrene, og alle takotsubopasienter bør undersøkes med tanke på dette.
- Sykdommen er som regel reversibel, men kan være svært alvorlig i akuttfasen.

Fellestrekk ved begge sykdommene:

Pasientene kan ha flere typer EKG-forandringer og ofte moderat forhøyet troponin-nivå. Andre kjennetegn er ulike former for stress og infeksjoner, og ofte hypertensjon og røyking.
Kilde: Knut Haakon Stensæth
 

Dagens Medisin 07/2011

Powered by Labrador CMS