Lavt stoffskifte etter stråling

Nesten én av fem brystkreftpasienter som har fått strålebehandling, får lavt stoffskifte etterpå.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.


Kvinner med brystkreft og spredning til lymfeknuter i armhulen får etter operasjon rutinemessig strålebehandling mot brystet/brystveggen, armhulen og nedre del av halsen.
Nå tyder en ny studie på at strålebehandlingen kan gi senvirkninger i form av nedsatt stoffskifte.
Sterke holdepunkter
Mens 18 prosent i denne pasientgruppen har lavt stoffskifte (hypotyreose), er forekomsten på bare seks prosent i en sammenlignbar normalbefolkning av ikke-kreftsyke kvinner.
Forekomsten av hypotyreose var lik i kontrollgruppen og i kreftgruppen før sistnevnte fikk kreft.
- Vi kan ikke med sikkerhet si at det er strålebehandlingen alene som bidrar til stoffskiftesykdom, men vi har sterke holdepunkter for at det er slik. Uavhengig av årsak, bør brystkreftpasienter som har fått strålebehandling, testes for lavt stoffskifte, sier førsteforfatter Kristin Valborg Reinertsen. Hun er overlege ved Kreftavdelingen, Oslo Universitetssykehus (OUS) Ullevål og stipendiat ved Avdeling for klinisk kreftforskning, OUS Radiumhospitalet.
Må ta blodprøver
Nå har anbefalingen også kommet med i Norsk brystcancer gruppe (NBCG) sine retningslinjer for kontroll av brystkreftpasienter.
- Det er viktig at ikke bare sykehuslegene, men også fastlegene, er klar over den økte risikoen for hypotyreose etter strålebehandling for brystkreft.  Symptomer på lavt stoffskifte kan lett forveksles med fatigue som mange kreftpasienter sliter med, og det er viktig å utelukke at for eksempel tretthet ikke skyldes stoffskiftesykdom - som lett kan behandles, kommenterer Reinertsen.
Nå gjør legene ved Ullevål pasientene klar over risikoen.
- Vi informerer pasientene våre ved poliklinikken om den økte risikoen for lavt stoffskifte.  Det er viktig at kvinnene selv vet dette og kan be om blodprøve ved symptomer.
Ulike strålingsdoser
Undersøkelsen er basert på selvrapportering fra 403 tidligere brystkreftpasienter, som har svart på spørreskjema og tatt blodprøver for å kontrollere stoffskiftet. Kvinnene ble behandlet for kreft i perioden 1998-2002, og det ble tatt stoffskifteprøver i 2005 og 2007.
Reinertsen påpeker at det ikke kan utelukkes at også annen behandling kan påvirke skjoldbruskkjertelen og stoffskiftet.
- Over 90 prosent av pasientene i studien fikk også hormonbehandling og/eller cellegift.  Stråleskader på skjoldbruskkjertelen er også sett ved andre kreftformer, hvor strålingen også treffer nedre del av halsen, og særlig når begge sider av halsen blir utsatt for stråling. Men uavhengig av hva som er årsaken til stoffskifteforandringene, er det viktig at brystkreftpasienter og leger er klar over den økte risikoen, understreker Reinertsen.
Endret praksis
Artikkelforfatterne har også sett på eventuelle forskjeller ved to ulike strålebehandlingsteknikker som ga ulik stråledose til skjoldbruskkjertelen.
- Det var en tydelig tendens til flere tilfeller av lavt stoffskifte etter CT-basert strålebehandling som ga høyest dose til skjoldbruskkjertelen, men ikke statistisk signifikant, bemerker Reinertsen.
- Vil funnene deres påvirke praksis når det gjelder strålebehandling?
- Vi har allerede stort fokus på å begrense stråledosen til friskt vev, og i dag benyttes et strålebehandlingsregime som gir lavere stråledose til skjoldbruskkjertelen. Selve strålebehandlingsopplegget vil derfor ikke endres på grunn av disse funnene. Resultatene av denne studien har imidlertid endret vår praksis i og med at vi nå informerer kvinnene om den økte risikoen og kontrollerer dem for lavt stoffskifte.
Høyt stoffskifte
Enkelte studier har funnet at lavt stoffskifte kan beskytte mot brystkreft, mens noen fagfolk har spekulert i om hypotyreose kan påvirke utviklingen av brystkreft.
- Vi har imidlertid justert for sammenhengen mellom lavt stoffskifte og følgende brystkreftsykdom og ser en rask økning av hypotyreose etter brystkreftbehandlingen.
- Kan strålebehandling også føre til for høyt stoffskifte?
- Vi har ikke sett økt forekomst av struma eller hypertyreose i vårt materiale. Andre studier har også sett på dette, men ut fra min kjennskap, er det vanskelig å konkludere her, svarer Reinertsen.
Støtter anbefalingene
Professor og overlege Steinar Lundgren ved Kreftavdelingen på St. Olavs Hospital uttaler til Dagens Medisin at det er en bra designet hypotesetestende studie.
- Artikkelforfatterne fant kun indikasjoner på at strålebehandling kan være en viktig faktor i utvikling av hypotyreose, men som de sier selv, en ny studie må vise dette ved å inkludere brystkreftpasienter som ikke har fått strålebehandling, sier Lundgren.
Han støtter NBCGs anbefalinger:
- Jeg er ening i at pasienter som startet strålebehandling, får en basisutredning med hensyn til stoffskifteproblematikk, da dette muligens kan være en viktig faktor i fatigue-utviklingen.


Hypotyreose og brystkreft

Norsk Brystcancer gruppe (NBCG) sine retningslinjer reviderte i juni, blant annet når det gjelder testing for hypotyreose:
« Kvinner som får kurativ lokoregional strålebehandling tar fT4, TSH og anti-TPO før strålebehandlingen.
Personer med TPO antistoffer, har økt risiko for utvikling av autoimmun thyreoideasykdom, særlig hypothyreose, og bør følges opp med tanke på utvikling av dysfunksjon. Etter avsluttet lokoregional strålebehandling anbefales at fT4 og TSH tas årlig livet ut (evt. hyppigere ved avvik).
I oppfølging av kvinner behandlet for brystkreft bør TSH og fT4 måles ved mistanke om hypothyreose - selv ved beskjeden symptomatologi.»
Kilde: NBCG
 

Temabilag: Hormonelt, Dagens Medisin 16/09

Powered by Labrador CMS