Sol på bar hud øker kreftoverlevelsen

DOKTORGRAD I D-VITAMIN: Den rumenske forskeren Alina Carmen Porojnicu forsvarer 30. mai sin doktorgrad om D-vitamin og kreftrisiko ved Universitetet i Oslo. Hovedkonklusjonen i doktoravhandlingen er at prognosen for en rekke kreftformer er bedre på sommeren og høsten, samtidig som nivåene av D-vitaminer i kroppen er på sitt høyeste.
Lavt om vinteren
– For noen kreftformer ser vi så mye som 40–50 prosent høyere overlevelse når diagnosen stilles om sommeren eller høsten, sammenlignet med vinterstid. Samtidig ser vi at det anbefalte inntaket av vitamin D er for lavt til å kunne opprettholde sommernivåer gjennom vinteren, forteller Porojnicu.
Hun har arbeidet med forskningsgruppen til Johan Moan ved Radiumhospitalet i flere år. Moan er kjent for å gå imot de tradisjonelle kreftrådene om å avstå fra soling, og han anbefaler gjerne både solskinn og solariebruk for helsens skyld.
Redder liv
– For å få høye nivåer av D-vitaminer i kroppen, må vi enten spise store mengder D-vitaminrik mat, eller lage vitaminene i kroppen ved å være ute i solen. Midt på den lyseste sommerdagen vil litt over to minutter i solen med badedrakt gi samme D-vitamineffekt som en høy dose vitaminer gjennom fire eller fem skjeer tran. Solarium er et alternativ, UVA- og UVB-stråler er de samme uavhengig av om det kommer fra solen eller en solseng: De fysiske enhetene er de samme, påpeker Moan.
– De vanlige rådene om å bruke sterk solkrem og bare sole seg på formiddag eller ettermiddag, fører til at du blir utsatt for forholdsvis mer av de potensielt helseskadelige effektene av solen – uten at den klarer å produsere D-vitaminene, hevder Moan.
Færre dødsfall
– Men overdreven soling er vel uansett hovedårsaken til dødelig føflekkreft? Er det ikke da uklokt å anbefale ubeskyttet soling?
– Det er ikke bra å bli solbrent. Min forskning gjennom mange år, og andres funn, viser at sol er hovedårsaken til de fleste maligne melanomer. Her er vi altså enige med andre eksperter og Kreftforeningen. Samtidig viser vår forskning at en økning i antallet maligne melanomer vil bli kompensert med langt færre dødsfall på grunn av andre alvorlige kreftformer. I tillegg kommer en rekke andre sykdommer som vi ville ha fått færre av om alle hadde nok vitamin D i blodet, sier Moan.
Felles forståelse
– Når vi skal gi råd, er det viktig å skille mellom forebygging av kreft – og prognosene for overlevelse av kreft. I hvilken grad vitamin D kan hindre kreft i å oppstå, er dårligere dokumentert i forskning, sier avdelingssjef Ole Alexander Opdalshei i Kreftforeningen. Han bekrefter derimot at det finnes mye felles grunn for forskerne fra Rikshospitalet og rådgiverne i Kreftforeningen.
– Det er slett ikke så stor uenighet mellom Moans forskningsgruppe og Kreftforeningen som man kan få inntrykk av i mediene. Begge parter er enige i at litt solskinn er sunt. Vi har en felles forståelse av at vitamin D er viktig, og at det ikke er så mye sol som skal til. Uenigheten består mest i hvilke råd vi gir, og i synet på bruk av solarium, sier Opdalshei.
Fraråder solarium
Ifølge Kreftforeningen finnes det grupper som vil ha nytte av mer sol, men at dette langt ifra gjelder hele befolkningen. I de mørke vintermånedene vil de heller ikke anbefale solarium for å få høyere nivåer av vitamin D i kroppen.
– Det er en utfordring dersom anbefalingene om mer sol oppfattes som om de gjelder alle – også de som allerede er mye i solen eller i solarium. Forskning viser at risikoen for hudkreft er spesielt høy for unge som tar solarium, og vi fraråder derfor solariumsbruk – spesielt for dem under 18 år. Om vinteren oppfordrer vi til å spise fet fisk og ta tran og eventuelt vitamin D-tilskudd. Det er et råd som også gir ytterligere helsegevinster, mener Opdalshei.
Mer sol i sør
Doktoravhandlingen til Porojnicu belyser blant annet hvordan antall kreftdødsfall pr. diagnose øker med økende breddegrad, noe som bekrefter den såkalte «D-vitamin-hypotesen». I Norge er det derimot ingen forskjell i prognosen mellom nordlige og sørlige landsdeler, til tross for at solens evne til å generere vitaminet er 40 prosent høyere i Sør-Norge.
– Dette skyldes trolig at D-vitamininntaket er betydelig større i nord enn i sør. D-vitaminets rolle i utviklingen av kreft kan ha sammenheng med blant annet immunologiske faktorer, celledifferensiering og ekspresjon av kreftrelaterte gener, sier Porojnicu. 
Dagens Medisin, dobbeltnummer 16/08 , 17/08