Kreft i bukspyttkjertelen: Biopsi forsinker - for sent å operere
Biopsi er dårlig egnet til å avkrefte mistanke om kreft i bukspyttkjertelen. 90 prosent av pasientene som fikk svaret «godartet» viste seg i ettertid å ha kreft likevel. Da var det for sent. Dette viser en ny stor studie fra Ullevål sykehus.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
KREFT På Ullevål velger man nå å satse på avansert røntgenutredning i kombinasjon med godt klinisk skjønn. Biopsi anses å være en uheldig omvei i diagnostisering av kreft i bukspyttkjertelen. Av 70 pasienter, som alle fikk beskjed om at deres celleprøver ikke viste tegn til kreft, var hele 63 av svarene feil - pasienten hadde likevel kreft. Studien omfatter et materiale på 242 pasienter i perioden 1983 og frem til i dag. Professor Trond Buanes ved gastrokirurgisk avdeling på Ullevål mener det er to «grøfter» man kan gå i på veien frem mot en vellykket behandling av kreft i bukspyttkjertelen:
- Dette er den ene grøften - en høy andel falsk negative biopsier som igjen fører til at operasjonstidspunktet forsinkes. For 46 av disse 63 pasientene ble dette skjebnesvangert. Operasjonen ble for disse pasientene forsinket med 9 måneder i snitt, og da var det for samtlige av dem for sent, de var blitt inoperable. Ser vi på det totale antallet det ble tatt biopsi av, viser denne studien at 25 prosent av disse pasientene mister muligheten for kirurgisk behandling ved å gå veien om biopsi i diagnostiseringen. Dette er grunnen til at vi ved Ullevål nå har valgt å droppe biopsien, forklarer Buanes.
Å fjerne bukspyttkjertelen - Whipples operasjon - er et stort inngrep. I tillegg til bukspyttkjertelen fjernes hele tolvfingertarmen, deler av gallegangene og galleblæren, samt nedre del av magesekken. Å gjennomgå en slik operasjon unødig er ingen ønskelig situasjon, men det skjer:
- Dette er den andre grøften vi kan gå i - å fjerne bukspyttkjertelen på en pasient hvor patologen etterpå kan fortelle at pasienten faktisk ikke hadde kreft. Denne historien fortelles best ved de pasientene vi opererte uten å ta biopsi, tilfeldigvis er også dette 70 pasienter. Her var den diagnostiske treffsikkerheten langt bedre, vi bommet kun med 8,6 prosent prosent. Men resultatet var altså at disse - i dette tilfellet seks pasienter - måtte gjennomgå et stort kirurgisk inngrep, og fikk fjernet bukspyttkjertelen uten å ha kreft. Skrekkscenariet er at en slik pasient skal dø i forbindelse med inngrepet. Og det var akkurat det som skjedde, sier Buanes, og forteller om en kvinne som ut fra kliniske vurderinger og røntgenfunn ble lagt under kniven for Whipples operasjon:
- Vi sa til familien: «Vi tror den beste sjansen for at mor blir frisk er å operere nå, på det vi har per i dag. Men det finnes en liten mulighet for at dette ikke er kreft. Å stikke en nål i henne for å ta en celleprøve, er til liten hjelp. Dessuten; det er alltid en ørliten fare for at noe kan gå galt i forbindelse med en stor operasjon som dette». Kvinnen ble operert, og bukspyttkjertelen fjernet. To dager senere fikk hun en blodpropp og døde. Så kom svaret fra patologen: Kvinnen hadde ikke kreft likevel. Familien aksepterte faktisk den medisinske beslutningen de hadde vært med på å ta. Men dette er nesten mer enn man kan forvente, mener Buanes.
På gastrokirurgisk avdeling på Ullevål har man nå tatt konsekvensen av «de to grøftene» man kan gå i under utredning og behandling av pasienter med kreft i bukspyttkjertelen:
- Her er det ikke noe som er matematisk riktig eller galt. Men for oss på Ullevål begynner dette å ligne på en handlingsplan: Celleprøver er ikke ønskelig, det forsinker, og pasienten må gå en ekstra «strafferunde». Vi må huske at dette handler like mye om pasientservice. Det å gå og lure på om man har kreft i bukspyttkjertelen er en forferdelig belastning. Dessuten; i den tiden man venter, blir mange inoperable. Derfor sier vi: Det å operere unødvendig er en moderat ulempe. Det å somle til svulsten blir inoperabel, og det er for sent å operere, er en alvorlig ulempe, sier Buanes. Han mener det er viktig at pasientene ikke fratas håpet og at de får informasjon om at kreft i bukspyttkjertelen i dag kan behandles.
- Vi blir stadig flinkere. Det må være budskapet. Flere og flere opereres og får fjernet sin bukspyttkjertel med godt resultat. Disse pasientene kan fortsatt leve et godt liv, opplyser professor Buanes.
Opphav:
| Fakta / Kreft i bukspyttkjertelen - Forekomst: Rundt 550 nye tilfeller i Norge hvert år - Likt fordelt på kvinner og menn, forekommer i alle aldre. - Symptomer: Magesmerter og icterus (gulsott). - Diagnostikk: CT/MR + klinikk. - Behandling: Omfattende og radikal kirurgi er eneste kurative tiltak. Langtidsoverlevelse etter radikal kirurgi er mer enn 25% - Forventet levetid uten kirurgi er 6-7 måneder. - Et økende antall pasienter opereres. |
Dagens Medisin 19/99
Tor Godal
