Arv påvirker hjernens størrelse

– Spørsmålet vi nå stiller oss, er om dette kan bidra til utvikling av alvorlige psykiske lidelser, sier Ole A. Andreassen, professor og leder for den norske delen av forskningsgruppen ved Oslo universitetssykehus.

Resultatene ble publisert i det anerkjente amerikanske vitenskapelige tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences of the USA (PNAS) den 5. januar i år.

Sykdommer i hjernen
Det er første gang det er funnet en vanlig genvariant som kan påvirke normal variasjon av hjernens oppbygging. Nå samarbeider flere forskere for å finne andre genvarianter som er med på å bestemme hvordan hjernen utvikler seg, går det frem av nettsiden til Oslo universitetssykehus.

Ved først å beskrive hvordan vanlige gener påvirker normal hjerneutvikling, kan man senere undersøke hvordan sykdomsgener, sammen med miljøforhold, påvirker utviklingen av sykdommer i hjernen. 

Noen mer utsatt enn andre?
Det kan bidra til at noen er mer utsatt for psykiske sykdommer enn andre.

– Vi har kommet ett skritt nærmere i å finne løsningen på hvorfor noen blir psykisk syke og andre ikke, men vi har fortsatt en lang vei å gå for å forstå hvordan psykiske lidelser utvikler seg, sier professor Ole A. Andreassen.

Utvikling av hjernen over tid
Menneskehjernen har vokst dramatisk gjennom evolusjonen fra våre stamfedre med apene frem til i dag. Den moderne menneskehjernen er nå tre ganger større enn normalt for et pattedyr på vår størrelse.

– Det virker rimelig at slike anatomiske endringer av hjernen har sin basis i genetiske forandringer, men vi vet lite om de prosessene som har inngått i denne utviklingen, sier Andreassen.

Norsk-amerikansk samarbeid
De norske forskerne har samarbeidet med forskere i San Diego i USA. De har brukt hjerneavbildingsstudier (MRI), statistikk og genetiske undersøkelser for å finne forbindelser mellom nedarvede, genetiske variasjoner i gener og størrelsen på forskjellige hjerneområder.

944 voksne personer, både friske og mennesker med psykiatriske og nevrologiske tilstander, har vært med i undersøkelsen.

Viktige brikker i gåten
Nå går forskerne videre for å se om de resultatene de har oppnådd så langt, kan være viktige brikker i å løse gåten rundt psykiatriske sykdommer. De vil vurdere hvordan både det genetiske miljøet og det psykososiale miljøet påvirker sykdomsutviklingen.

– Vårt hovedmål er å finne årsaken til hvorfor alvorlige psykiske lidelser oppstår og hvordan vi kan forbedre behandlingen av dem i fremtiden, sier Andreassen.

Forskningsmiljøet
Studien går ut fra forskningsgruppen TOP, som nå har fått fornyet støtte fra Helse Sør-Øst. Den er delvis basert på et utenlandsopphold for postdoktor Lars M. Rimol og finansiert av Oslo universitetssykehus.

Den norske delen av studien er basert på et samarbeid med nevrorøntgenavdelingen ved Oslo universitetssykehus. Helse Sør-Øst har tildelt avdelingen en kjernefasilitet for hjerneavbildingsforskning i regionen. (td)